Stoltenberg skuffet stort

Jens Stoltenberg er eneste vestlige statsleder i Cancun

Statsminister Jens Stoltenberg vek unna alle kontroversielle tema da han holdt sitt plenumsinnlegg her i Cancun i går.

Med to dager igjen av FNs klimaforhandlinger er det flere kontroversielle spørsmål landene enda ikke er enige om. Ett av dem er Kyoto-avtalens framtid.

Fra dag én av forhandlingene har det vært et krystallklart krav fra u-landene at Kyotoprotokollen, som binder i-landene til å kutte sine utslipp med 5,2 prosent innen 2012, må videreføres for en ny forpliktelsesperiode.

Men til tross for det klare kravet er det få i-land som kommer u-landene i møte på dette punktet. Mange vil heller erstatte Kyoto med en mer uforpliktende, global avtale der u-land forplikter seg til kutt på lik linje med industriland. Dette har lenge vært USA sitt syn, og her i Cancun har USA fått støtte av Canada og Japan. EU har på sin side signalisert at de ønsker å videreføre Kyoto, for som klimakommisær Connie Hedegaard har uttalt: ”Vi kan ikke oppgi Kyoto før vi har noe å erstatte den med”.

En etter en gikk statsråder fra fattige land på talerstolen i går og forsvarte Kyoto. Det samme gjorde EU i sitt plenumsinnlegg. Men da det endelig var Stoltenbergs tur, nevnte han ikke Kyoto med et ord. I stedet snakket han om å sette en internasjonal pris på CO2, noe som knapt er tema i forhandlingene.

Men også andre kontroversielle spørsmål vek Stoltenberg unna. De såkalte Basic-landene (Kina, India, Sør-Afrika og Brasil) har lenge hatt tre svært klare krav under forhandlingene. I tillegg til kravet om å videreføre Kyoto, krever de at det opprettes et omstillingsfond, som kan hjelpe fattige land å tilpasse seg mer ekstremt vær, mer tørke og mindre matproduksjon. Alle land er enige om at et slikt fond må på plass. Uenigheten dreier seg om hvem som skal styre fondet. Mens USA vil at fondet skal styres av den Washington-baserte Verdensbanken, vil u-landene at fondet skal styres av FN. Stoltenberg sa ikke et ord om hva han mente. ”Her i Cancun bør vi bli enige om å etabler et grønt fond, og bli enige om hvordan fondet skal finansieres”, sa Stoltenberg, som om noen skulle være uenig i akkurat det.

Utslippskutt står selvfølgelig sentralt i forhandlingene her i Cancun. For ifølge OECD er de kuttene som de rike og fattige land så langt har lovet å gjennomføre langt fra nok til å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Tvert imot kan gjennomsnittstemperaturen komme til å stige med opp mot fem grader, skriver OECD i en rapport, noe som vil bety slutten for svært mange lavtliggende land og regioner. Fattige land mener nå EU, USA, Japan og andre rike land må komme dem i møte med større kutt enn det de lovet i København i fjor. Stoltenberg var taus om hva han mente.

I tillegg til disse tre kontroversielle temaene gjenstår det også forhandlinger om hvordan man skal sikre vern av verdens siste regnskoger. Brenner de ned vil atmosfæren bli tilført enorme mengder av klimagassen CO2, og drivhuseffekten vil bli ytterligere forsterket. Alle er derfor enige om at regnskogen bør bevares, spørsmålet er bare hvordan. I teksten det forhandles om står striden mellom de land som ønsker et kvotemarked for skog, altså at rike land skal kunne avskrive sine egne utslippskutt, om de betaler for regnskogsvern, og de land som mener dette ikke bør tillates. Men heller ikke dette uttalte Stoltenberg seg om. Riktignok brukte han ganske mye av innlegget sitt til å snakk om skog, men han berørte altså ikke de temane man faktisk forhandler om. I stedet konkluderte Stoltenberg med at skogforhandlingene måtte sikres ”...i en formell beslutning under klimakonvensjonen”, som jo er nettopp det alle land er i Cancun for å forhandle om.

Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund uttalte etterpå at han var skuffet over Stoltenbergs tale. Det er det vanskelig å være uenig i. Men for de fleste andre i plenumssalen var nok talen først og fremst et eneste stort gjesp.

Foto: Guri Dahl/SMK

About these ads

Om Erik M

Jeg som skriver denne bloggen har arbeidet med klima og energispørsmål i snart 20 år, og har bakgrunn fra flere miljøorganisasjoner. I dag arbeider jeg som journalist og skriver på en bok om norsk klimapolitikk. Av utdanning er jeg statsviter, med fordypning i emnene organisasjonsteori, midtøstenkunnskap og amerikansk sikkerhetspolitikk.
Dette innlegget ble publisert i Klima, Klimaforhandlinger, Nyheter, POLITIKK, Samfunn, Ukategorisert og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s