Krangel om penger i Durban

Krangel om penger kan velte klimaforhandlingene i Durban. Forslag om finansiering av klimatiltak skaper splid.

Frontene i Durban blir sterkere

Temperaturen under klimaforhandlingene i Durban har begynt å stige. En av de heteste potetene er et nytt Klimafond, som er vedtatt å distribuere over 100 milliarder US dollar innen 2020. Landene er uenige om hvordan fondet skal styres.

- Dette forslaget er helt uakseptabelt, sa Venezuelas forhandlingsleder, Claudia Salerno, da møtet skulle diskutere Klimafondet onsdag. Heller ikke USA var fornøyd med forslaget om hvordan Klimafondet skal styres.

Klimafondet ble prinsipielt vedtatt på den siste klimakonferansen i Cancun i fjor. Likevel ble man aldri enige om reglene for hvordan fondet skal styres. I stedet nedsatte man en arbeidsgruppe, ledet av den norske statssekretæren Kjetil Lund, som fikk i oppgave å utarbeide regler for fondet. Rapporten fra arbeidsgruppen forelå onsdag. Lund har tidligere advart mot å gjenåpne diskusjonen om fondets struktur her i Durban. Han er ikke den eneste som har gjort det. Den første som tok ordet etter at rapporten var lagt fram var Kongolesiske Tosi Mpanu. Han uttalte seg på vegene av 53 afrikanske land og mente Durban-møtet burde vedta Klimafondet med en gang, og ikke kaste bort mer tid på å diskutere detaljer.

- Afrikagruppen støtter opprettelsen av det grønne Klimafondet. Vi støtter forslaget slik det er lagt fram av arbeidsgruppen, og ser fram til å få et operasjonelt fond når møtet her i Durban er over, sa han. Afrikanske land er noen av de første som vil rammes av klimaendringene og er helt avhengig av støtte for å møte de nye utfordringene. Også EU mener Klimafondet nå bør vedtas i den form Kjetil Lund og hans utvalg har anbefalt. Under en pressekonferanse onsdag, gjorde EUs forhandlingsleder Artur Runge-Metzger det klart at etablering av det grønne Klimafondet er helt avgjørende for EU.

- Å få Klimafondetoperasjonalisert, er et av våre hovedfokus her i Durban. Det er viktig for å sikre en lavkarbon utvikling sa Runger-Metzger.

EUs forhandlingsleder Artur Runge-Metzger, sloss for et grønt Klimafond

- Vi mener det vil være kontraproduktivt å åpne for nye diskusjoner om fondet nå. EU støtter derfor anbefalingene i rapporten, og vil gjøre det vi kan for at den blir vedtatt, sa han.

- Rapporten representerer et kompromiss. Vi og andre ønsket kanskje et annet utfall, men dette er et godt kompromiss. Vi ønsker at fondets styre kan begynne å arbeide tidlig i 2012, sa EU-representanten.

Det er enorme pengesummer som etter hvert skal strømme igjennom det grønne Klimafondet. U-landene har lenge gitt uttrykk for at de ønsker at fondet skal underlegges FNs klimasekretariat (UNFCCC). De frykter for at pengene som bevilges til fondet ikke blir nye penger, og at rike land i stedet vil ta penger fra eksisterende bistandsbudsjett for å fylle på Klimafondet. USA på sin side ønsker det de kaller sikkerhet for pengene de investerer. Deres primærkrav har vært at fondet skulle legges direkte inn under Verdensbanken, noe de så langt ikke har fått støtte for. I stedet skal fondet kontrolleres av et styre på 24 medlemmer, der minst halvparten skal utpekes av u-landene. Fondet skal også ha et selvstendig sekretariat, men pengene skal forvaltes av Verdensbanken i tråd med retningslinjene fra Klimafondets styre og sekretariat. Uenighetene har med andre ord vært store. Åpner man for nye diskusjoner om fondet struktur kan hele fondet havarere, mener analytikere. Likevel var det nettopp det USA gjorde.

- Vi har hele tiden vært tilhengere av å opprette dette fondet, sa USAs forhandlingsleder Jonathan Pershing.

- President Barack Obama kjempet for dette allerede i 2009, og ville ha de inkludert i København-avtalen, sa han.

Grenada uttrykte bekymring for framdriften

- Vi er villige til å jobbe med alle for å få et effektivt fond som fungerer bra. Arbeidsgruppen har gjort store framskritt. Men tidslinjene for dette dokumentet har vært hastet igjennom. Vi ber om at rapporten sendes til videre behandling her i Durban. Det som er viktig etter vårt syn er å avgjøre de små uenighetene som finnes, og løse de oppgavene som vil gjøre fondet til det instrumentet det bør være i årene som kommer, sa Pershing.

Etter at USA hadde kritisert fondet, tok også andre ordet. Venezuelas forhandlingsleder, Claudia Salerno, angrep Klimafondet fra en helt annen kant. Hun mente fondet, slik det var foreslått av Lund og hans kolleger, var for frittstående.

- At vi gir Verdensbanken monopol på så styre klimapengene er uakseptabelt, sa hun

- Vi må ha klare regler for fondet og dets styre. Det må ikke bli et privat fond, slik det kan framstå nå, som ikke kan styres av statene, advarte Salerno. Hun uttalte seg på vegene av den såkalte ALBA-gruppen, en gruppe bestående av 8 land i Latin-Amerika, der Bolivia, Cuba og Venezuela er de mest markerte.

- Alba-gruppen kan ikke akseptere fondet slik det foreligger nå sa hun. Konflikten mellom de sosialistiske landene i Sør-Amerika og USA var dermed revet opp.

Midt mellom dem sto de små øystatene i alliansen AOSIS. Disse landene representerer noen av de som er mest sårbare for klimaendringene, og deres krav var tydelig. De ønsker det nye Klimafondet velkommen.

- En tydelig operasjonalisering av det grønne Klimafondet er avgjørende for å få en god avtale her i Durban, sa representanten for Barbados, som snakket på vegne av AOSIS.

-  Operasjonalisering av fondet kan ikke utsettes. Vi er ikke fornøyd med alt. Vi ønsket i prinsippet at forbindelsen mellom klimakonvensjonen og det nye Klimafondet skulle være tydeligere. Likevel er vi villig til å godta det forslaget som ligger på bordet. Det er mange land som har sittet sammen og forhandlet fram dette forslaget, og vi mener det utgjør en ballansert pakke, sa hun.

- Vi er veldig glad for den åpenhet som har eksistert rundt arbeidet med fondet, og mener det bør være et forbilde for videre internasjonalt arbeid. Vi håper rike land vil love penger til fondet allerede her i Durban, sa hun.

Forhandlingene om det grønne Klimafondet vil fortsette utover i uken, og antakelig langt inn i neste uke. (Alle foto Erik Martiniussen)

About these ads

Om Erik M

Jeg som skriver denne bloggen har arbeidet med klima og energispørsmål i snart 20 år, og har bakgrunn fra flere miljøorganisasjoner. I dag arbeider jeg som journalist og skriver på en bok om norsk klimapolitikk. Av utdanning er jeg statsviter, med fordypning i emnene organisasjonsteori, midtøstenkunnskap og amerikansk sikkerhetspolitikk.
Dette innlegget ble publisert i Klima, Klimaforhandlinger, Nyheter, olje, POLITIKK, Regnskog, Samfunn, Ukategorisert og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s