Bør denne informasjonen hemmeligholdes?

Plutonium transporteres ut og inn av Norge med fly. Det viser til nå hemmeligstemplede opplysinger fra Statens Strålevern. Plutoniumet fraktes i beholdere som er sertifisert for fall fra 10 meter – ikke mer.

Dette brevet viser at det transporteres plutonium med fly i Norge. Det vil ikke Statens Strålevern at du skal vite. Brevet er unntatt offentlighet.

Ingen av passasjerene på SAS sin rute fra Gardermoen den kvelden var klar over hva slags ”bombe” flyselskapet hadde plassert i lasten. Mens passasjerene på vei til Brussel sjekket inn sine billetter, ble en svært uvanlig kasse i all stillhet ført om bord. Det var en kasse med såkalt plutoniumsbrensel (MOX), på vei fra Institutt for Energiteknikk (IFE) sin forskningsreaktor i Halden, til det Belgiske atomsenteret i MOL.

Samtidig var en annen MOX-transport på vei med tog fra Frankrike til Tyskland. Det var en transport som vakte større oppsikt. Tusenvis av demonstranter forsøkte å stanse transporten, og like mange politistyrker var satt inn for å få den fram. Måneder etter atomulykken i Japan hadde opinionen i Europa vendt seg mot atomraften. Den fransk-tyske MOX-transporten var ekstremt kontroversiell.

Også norske aviser skrev om protestene i Tyskland. Kanskje satt til og med noen av passasjerene på det norske SAS-flyet denne novemberdagen i fjor og leste om demonstrasjonene.

Lite visste de om at flyet de selv satt om bord i fraktet tilsvarende materiale. Om det ikke hade vært for en liten feil i Statens Stråleverns arkivavdeling, så hadde heller ingen andre fått vite.

I april kontaktet jeg Statens Strålevern, for å få opplysninger om transport av radioaktivt materiale ut og inn av landet. Da jeg til slutt fikk innsyn i noen av dokumentene, viste ett av dem seg å være et brev fra IFE der de søkte om tillatelse til å føre MOX ut av landet med fly. Jeg kontaktet straks Strålevernet om saken for å få mer informasjon, men fikk i stedet tilbakemelding om at brevet var frigitt ved en feil. Det var unntatt offentlighet og jeg ble bedt om å makulere det.

Det har jeg ikke gjort. I stedet framkommer opplysningene om den norske atomtransporten i dagens Klassekampen.

Brukes ikke i Norden

Ingen av våre naboland, verken Sverige, Storbritannia, Finland eller Russland bruker det kontroversielle plutoniumsbrenselet (MOX). Japan og Frankrike har lenge vært av unntakene, sammen med noen reaktorer i Sveits og Tyskland. Etter atomulykken i Fukushima, der det ble brukt MOX, har Tyskland bestemt seg for å slutt helt med atomkraft. Også Japan vurderer nå å kutte dramatisk i atombruken. At det fraktes MOX med fly i Norge, er derfor svært oppsiktsvekkende.

En av årsakene til kontroversene rundt MOX er helsefarne knyttet til plutonium. Selv ørsmå mengder plutonium er nok til å forårsake kreft. Den norske transporten var svært liten, 17 gram uran og 2,7 gram plutonium. Men med tanke på helsefaren er det likevel mer enn nok til å vekke en viss bekymring. For ifølge medisinske opplysninger er en milliontedel gram plutonium nok til å forårsake lungekreft hos et voksent menneske. Hva kunne ikke bli konsekvensen om det skjedde et uhell med den aktuelle flytransporten, eller om avfallet kom på avveie? Og hadde ikke passasjerene om bord på SAS-flyet rett til å vite om hva slags risikotransport de var med på?[1]

Den norske atomvirksomheten i Halden er godkjent av Stortinget for å drive med sikkerhetsforskning. At de i tillegg eksperimenterer med MOX har vært kontroversielt. NUPI konkluderte i en rapport for noen år siden at MOX-eksperimentenes sikkerhetsrelevans var liten. [omtale i Aftenposten]

Selv mener jeg man må ha svært gode grunner for å godkjenne at MOX føres inn i Norge. Enda bedre argumenter bør man ha for å sende dette atombrenselet med fly. Det er ikke kjent hvor mange slike flytransporter som foregår i Europa i dag, men med tanke på hvor få land som bruker MOX er tallet sannsynligvis meget lavt. At andre nordiske land transporterer MOX med fly er helt usannsynlig. Ingen andre nordiske land bruker eller forsker på MOX.

Det prinsipielle spørsmålet blir likevel om det er riktig å holde denne type informasjon hemmelig? Jeg mener folk har rett til å vite at det føres plutonium ut og inn av landet med fly. IFE hevder formålet med MOX-eksperimentene er å gjøre det sikrere i bruk, men ettersom så forsvinnende få land benytter seg av MOX kan man spørre seg om hensikten rettferdiggjør eventuelle kostnader. Internasjonal atomindustri betaler nok for eksperimentene i Halden, men vil de betale om det skjer en ulykke også? Det er vel heller tvilsomt.

Uansett mener jeg vi trenger offentlighet om spørsmålet. Derfor frigjør jeg dokumentene i sin helhet her.

Tåler fall fra 10 meter

Denne beholderen er sertifisert for å tåle fall fra 10 meter. Det er slike beholdere IFE bruker når de sender plutonium til og fra Norge med fly. Beholderen på bildet er produsert i USA.

Til NRK fortalte strålevernsjefen i IFE Tord Valderhaug tirsdag, at flytransportene med plutonium gjøres med såkalte B-beholdere. Dette er beholdere sertifisert for å tåle stort trykk og høy temperatur. Om de vil tåle trykket og temperaturen ved en eventuell flyulykke er imidlertid tvilsomt. Tester som utføres av slike flasker viser at de tåler et fall fra 10 meter, og temperaturer på 800 grader celsius i minst 30 minutter. De skal også tåle en nedsenking i vann på 15 meters dyp. [KIlde: Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)

Det er ikke offentliggjort noe bilde av de norske transportbeholderne, men ifølge Valderhaug vil en flystyrt med plutonium ikke ha "noe som helst konsekvens" for mennesker og miljø. Det må være lov å stille spørsmålstegn ved dette utsagnet, med mindre IFE kan bevise at de har beholdere som tåler mer enn hva som brukes internasjonalt.

Kanskje var Valderhaug også lite informert om andre forhold, for ifølge NRK hevder han at den siste transporten med plutonium gikk ut av landet i 2009.  Dette til tross for at operativ leder ved IFE-Halden, Helge Valseth, har bekreftet overfor Klassekampen at den siste transporten gikk i 2011 - slik brevet viser.

Bildet til høyre viser en amerikansk B-beholder produsert av ASME i delstaten Tennessee.

[1] Det er Statens Strålevern som opplyser til Klassekampen at transportene går med SAS-fly.

Les mer:

- Ingen god løsning for norsk atomavfall

Fransk atomalegg like ille som Sellafield

Solheim tar grep om La Hague

 

About these ads

Om Erik M

Jeg som skriver denne bloggen har arbeidet med klima og energispørsmål i snart 20 år, og har bakgrunn fra flere miljøorganisasjoner. I dag arbeider jeg som journalist og skriver på en bok om norsk klimapolitikk. Av utdanning er jeg statsviter, med fordypning i emnene organisasjonsteori, midtøstenkunnskap og amerikansk sikkerhetspolitikk.
Dette innlegget ble publisert i Atomkraft, kjernekraft, Klima, Natur, Nyheter, POLITIKK, Samfunn, Ukategorisert og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s