Bakterienes julekalender (23. des.): Derfor bør du velge norsk juleribbe

Lagt ut av

Norsk svineproduksjon har fått mye negativ oppmerksomhet det siste året. Og med god grunn: Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» viste et dyrehold under enhver kritikk. Jeg er likevel av dem som velger å tro at eksemplene i Brennpunkt-dokumentaren fra 2019 representerer unntaket heller enn regelen. Stort sett er norske bønder glade i dyra sine. Og det ser man også i hvor lite medisiner som blir brukt i norsk dyrehold. Dyrene har relativt god plass, er stort sett sunne og friske, og det deles ut veldig lite antibiotika.

Totalt slaktes det hvert år 1,6 millioner griser i Norge. Det høres kanskje mye ut, men til sammenlikning slaktes det 11 millioner griser i England og 60 millioner griser i Tyskland. Der svineproduksjonen i Europa er sentralisert på store sentrale anlegg, er produksjonen i Norge desentralisert.

Norsk og svensk svineproduksjon skiller seg ut. Statistikk fra Sverige viser at svenske svinerøktere i gjennomsnitt deler ut 15 milligram (mg)  antibiotika per kilo kjøtt som blir produsert. Da må man ha i bakhodet at 1 milligram er et tusendedels gram. Det er dessuten bare syke dyr som får antibiotika. 15 mg. er derfor et gjennomsnittstall og det betyr ikke at alle grisene får antibiotika.

I Norge har vi dessverre ikke offentlig statistikk som viser hvor mye som blir brukt per kilo svinekjøtt vi produserer. Men gjennomsnittet for all norsk kjøttproduksjon (storfe, fjørfe, svin, lam/sau og geit) er 6,9 mg. per kilo. Det brukes normalt mer antibiotika for å produsere svin enn for å produsere lam, så det er å anta at det norske forbruket av antibiotika i svineproduksjonen er tilnærmet lik den svenske, altså 15 mg. per kilo.

Til sammenlikning får grisene i Danmark og Nederland 42 mg. per kilo kjøtt som blir produsert. Britiske svinebønder bruker 110 mg. per kilo svinekjøtt de produserer, altså dobbelt så mye som sine danske og nederlandske kolleger. Tyskerne ligger langt over dette igjen. Nøyaktige data fins ikke, men et konservativt anslag basert på hva de bruker for alle dyr (storfe, fjørfe, svin, lam/sau og geit) ligger på et sted mellom 130 og 140 mg. per kilo svinekjøtt.

Tysk svineribbe er altså produsert med 9 ganger så mye antibiotika som norsk ribbe.

Spania og Kypros er kapitler for seg selv. Her ligger man på henholdsvis 230 mg. og 243 mg. per kilo kjøtt som produseres (storfe, fjørfe, svin, lam/sau og geit). Antibiotikabruken i svineproduksjonen ligger antakelig langt høyere enn dette igjen.

Den omfattende antibiotikabruken i europeisk kjøttproduksjon fører til spredning av antibiotikaresistente bakterier. I England er eksempelvis 59 prosent av E. coli bakteriene i svin resistente mot tetrasyklin, som har vært mye brukt for å øke muskelveksten og kjøttproduksjonen hos dyrene.[1] I Spania er det enda verre; Der er 89 prosent av indikatorbakteriene E. coli resistente mot tetrasyklin, viser data fra EUs mattilsyn EFSA.[2] Til sammenlikning er bare 9 prosent av E. coli i svensk svin resistent mot tetrasyklin og 6,6 prosent i Norge.

Det er altså god grunn til å kjøpe norsk svineribbe og ikke tysk elle spansk. Ikke bare fordi du er med på å støtte opp om en desentralisert og relativt miljøvennlig dyreproduksjon, men også fordi norsk dyreproduksjon er av de aller beste når det kommer til medisinering. Her brukes det lite antibiotika i dyreproduksjonen og det er bare unntaksvis at man finner antibiotikaresistente bakterier i norsk kjøtt.

Selv foretrekker jeg pinnekjøtt på julaften. Men det er en annen historie.

Ps. Kjøp gjerne boken min. Krigen mot bakteriene har fått svært gode omtaler og er ute i bokhandelen nå.


[1] EFSA (2019).

[2] Ibid.

LES MER:

21. des. Hvor kommer antibiotikaresistens fra?

20. des. Bakterier som spiser plast

18. des. Snille virus som dreper slemme bakterier

17. des. Bakterier som vekstfremmer.

16. des. Bakterier som medisin?

15. des. Medisinen som reddet D-dagen

13. des. Bakterien som gjør deg glad.

11. des. Om bakterienes utrolige mangfold.

10. des. Slektskapet mellom menneskenes celler og bakteriene

9. des. Bakteriene som skapte atmosfæren

8. des. Livets opphav

7. des. Bakterien som reduserer stress.

6. des. Lukten av regn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s