Bakterienes julekalender (24.12.): Félix d’Hérelle.

Lagt ut av

Vi har tidligere omtalt bakteriofager her i bakterienes julekalender. Dette er snille virus som kan drepe slemme bakterier. De ble oppdaget ti år før Alexander Flemming oppdager antibiotika og med flere og flere bakterier som blir resistente mot antibiotika, kan bakteriofager få sin renessanse.

I 1919 rammet et kraftig dysenteriutbrudd Paris. Natt og dag satt den selvlærte bakteriologen Félix d’Herelle på Pasteur-instituttet i Paris og forsøkte å finne en kur. Under mikroskopet hadde han isolert bakteriene som forårsaket utbruddet. Det som interesserte ham, var noen blanke flekker på prøveglasset der den klebrige bakteriemassen ikke syntes å få grep. Han studerte dem nærmere i mikroskopet, men kunne ikke se annet enn døde bakterier.

D’Herelle konkluderte med at bakteriedøden i de hvite flekkene var forårsaket av mikrober så små at selv ikke mikroskopet kunne avdekke dem. Han hadde rett. De usynlige mikrobene var ørsmå virus som var isolert fra ekskrementer og svetteprøver fra pasienter. Viruset drepte bakteriene som drepte mennesker. d’Herelle kalte dem bakteriofager, som betyr ‘bakteriespisere’, eller bare fager.

Félix d’Hérelle var med på å bygge opp George Eliava-instituttet i Tblisi. Instituttet leverte bakteriofagisk medisin til hele Sovjetunionen.

Den 2. august 1919 satte han i gang medisinske forsøk. På Hôpital des Enfants-Malades ble en gutt på 11 år som var svært syk og dehydrert av dysenteri, behandlet med 2 milliliter væske med bakteriofager. Felix d’Herelle håpet bakteriofagene skulle gjøre det han hadde sett dem gjøre så mange ganger før på laboratoriet sitt, drepe bakterier. Og kuren virket: Bare timer etter at gutten hadde fått bakteriofager, avtok symptomene.

d’Herelle må ha ant at han hadde gjort et viktig funn, for i årene som fulgte, var han som besatt av bakteriofagene. Han brukte all sin tid på å forske og skrive om dem, og jakten på ulike bakteriofager førte ham til Egypt, India og Sovjetunionen.

På midten av 1920-tallset var det stor interesse for bakteriofager og flere mikrobiologer begynte å rapportere at de kunne behandle ulike sykdommer. 27. september 1925 nådde bakteriofagene forsiden på New York Times, som rapporterte om de nye bakteriofagene som kunne drepe bakterier.

Félix d’Hérelle skal selv ha brukt bakteriofager til å behandle både pest og kolera. Men skulle bakteriofagene virke, måtte diagnostikken være nøyaktig. For bakteriofager er svært presise. En bakteriofag som dreper en e.coli bakterie dreper ikke en kolera-bakterie, og omvendt. Men dette var ikke alle klar over på d’Hérelle sin tid. Farmasiselskapene produserte bakteriofagisk medisin som skulle kurere alt på en gang og de brukte konserveringsmidler i væsken som drepte fagene. Og når medisinen ikke lenger fungerte, begynte bakteriofagene å få dårlig rykte. At man heller ikke visste hva bakteriofager egentlig var, ga næring til motstanderne. Den kjente belgiske immunologen Jules Bordet, som hadde vunnet nobelprisen i medisin i 1919, gikk til angrep på d’Herelle: Bakteriofagene var ikke virus i det hele tatt, mente Bordet, men enzymer utskilt av bakteri­ene selv. I ettertid vet vi at det var d’Herelle som hadde rett og ikke den respekterte Bordet, men den gangen var altså saksforholdet langt vanskeligere å bevise. Samtidig hadde Robert Koch-instituttet i Berlin begynt å utvikle kjemiske preparater som var effektive bakteriedrepere, nemlig sulfonamider. Og som vi vet tok amerikanerne under krigen i bruk penicillin og antibiotika som var enda mer effektivt.

Félix d’Hérelle ble nominert til nobelprisen hele ti ganger i sin samtid uten å vinne den. I stedet ble både han og hans bakteriofager gradvis glemt. Han døde som en glemt bakteriolog i 1949. Først nå, i vår egen tid hvor flere bakterier har blitt resistente mot antibiotika, har bakteriofagene igjen fått sin renessanse blant annet i USA.

Med det takker jeg for meg. Jeg håper mange har funnet kalenderen morsom og interessant å lese. God jul alle sammen!

LES MER:

23. des. Derfor bør du velge norsk juleribbe.

22. des. Bakterien som tåler alt.

21. des. Hvor kommer antibiotikaresistens fra?

20. des. Ojoj! Boken min er kåret til en av årets beste bøker.

20. des. Bakterier som spiser plast

18. des. Snille virus som dreper slemme bakterier

17. des. Bakterier som vekstfremmer.

16. des. Bakterier som medisin?

15. des. Medisinen som reddet D-dagen

13. des. Bakterien som gjør deg glad.

11. des. Om bakterienes utrolige mangfold.

10. des. Slektskapet mellom menneskenes celler og bakteriene

9. des. Bakteriene som skapte atmosfæren

8. des. Livets opphav

7. des. Bakterien som reduserer stress.

6. des. Lukten av regn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s