Atomulykken i Japan

Det begynner å bli et mønster. Når katastrofen inntreffer ved et atomkraftverk, forteller atomindustrien at alt er i sin skjønneste orden.

Nå har den andre av til sammen tre reaktorer, som var i drift ved Fukushima atomkraftverk da tsunamien traff fredag formiddag, eksplodert. Sannsynligvis er det bare et tidsspørsmål før den tredje også går i lufta.

Japanske myndigheter var tidlig ute å bekreftet at de hadde problemer med å kjøle ned den ene reaktoren ved Fukushima. Likevel valgte industrien selv å sende ut helt andre signaler. Bare timer etter at tsunamien inntraff, valgte The World Nuclear Association å sende ut meldinger om at situasjonen ved de japanske kraftverkene var ”under kontroll”. Hvor de hadde denne informasjonen fra kan man spørre seg om. For i ettertid har alle kunnet se at situasjonen lagt i fra var under kontroll. Tvert i mot hadde operatøren TEPCO mistet kjølingen ved alle de tre reaktorene ved Fukushima-kraftverket. 12 timer senere eksploderte reaktor 1 i en voldsom dampsky, samtidig som trykket fortsatte å vokse i reaktor 3, som ifølge BBC også inneholder plutoniumsbrensel (MOX). Det er reaktor 3 som eksploderte i natt.

Også det japanske atomtilsynet (NISA) har vært sparsommelige med opplysningene. Til tross for at alle de tre reaktorene sannsynligvis mistet kjølingen allerede fredag, fortalte de først at det bare var problemer med en reaktor. Søndag kom opplysningene om at situasjonen ved reaktor 3 var vel så prekær, før vi i dag (mandag 14. mars) får høre at reaktor 2 også har mistet kjølingen.

Denne måten å gradvis gå ut med informasjon på har antakelig hatt til hensikt å hindre panikk i befolkningen. Men sannsynligvis er konsekvensene av deres informasjonsstrategi den motsatte. NISA, World Nuclear Association, og de andre, som egentlig burde sitte på førstehånds kunnskap om hva som faktisk er i ferd med å skje, mister tillitt og spekulasjonene begynner å rå. Samtidig føyer det seg inn i et mønster for hvordan internasjonal atomindustri opptrer når katastrofen først inntreffer. Deres ryggmargsrefleks ser alltid ut til å være å avdramatisere. Med tanke på den situasjonen Japan nå befinner seg i, etter tsunamien, kan man forstå at informasjonsflyten ikke fungerer som den skal. Det som er mindre forståelig er at organisasjoner som det Internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og World Nuclear Association, trygt sittende i Wien, forteller historier med liten sannhetsgehalt. Vi har sett det her hjemme også. Åpenbart med ønske om å avdramatisere fortalte Sverre Hornkjøl i Statens Strålevern til VG at evakuering rundt Fukushima ble foretatt fordi ”Japanerne er veldig forsiktige”. Det var altså forsiktighetskrav, og ikke alvoret i selve situasjonen, som ifølge Hornkjøl førte til evakuering av befolkningen. ”En så stor evakueringsoperasjon er dramatisk nok i seg selv,” sa Hornkjøl. En uttalelse i tradisjon med industriens påstander om at det var evakueringen av befolkningen rundt Tsjernobyl som i sin tid gjorde dem syke, ikke selve strålingen.

De vedvarende forsøkene på å avdramatisere situasjonen, er neppe egnet til å bygge tillitt, troverdighet og trygghet for befolkningen som nå opplever strålingseksponering i Japan. Organisasjoner som IAEA og NISA burde hatt kunnskap til å gjenkjenne alarmklokkene når de ringte, og informert regjeringen i Japan og befolkning deretter. Til tross for eksplosjonen i de to reaktorene, repeterte japanske myndigheter mandag at reaktorenes primærkjølekrets var inntakt. Man kan ikke annet enn håpe på at disse forsikringene er sanne. For med tanke på hva slags informasjon myndighetene i Japan så langt har gitt oss, er det mye som kan tyde på at det ikke er helt sant. Mandag målte eksempelvis et amerikansk marinefartøy radioaktiv forurensing mange mil utenfor kysten av Japan.

Det var reaktorenes kjølesystemer som ble feid til side av monsterbølgen fredag. Uten dem er det all grunn til å tro at de tre rektorene nå vil smelte ned en etter en. Det høye strålingsnivået en slik nedsmelting skaper, vil gjøre det svært vanskelig å stanse eventuelle radioaktive utslipp til omgivelsene. Om det i tillegg er pumpet inn store mengder sjøvann som kan lekke ut, er det ingen tvil om at ulykken ved Fukushima kan få langvarige konsekvenser. Samtidig mangler det informasjon om hva som har skjedd med det brukte atombrenselet som er lagret utenfor selve reaktorbygningene. Ifølge Greenpeace er disse lagrene ikke beskyttet på samme måte som reaktortankene, noe som kan øke faren for radioaktive utslipp om deres kjølesystem er skadet. Det har med andre ord vært all grunn til å evakuere befolkningen rundt kraftverket.

I møte med klimakrisen er det mange som de siste årene har skreket opp om mer atomkraft. Jeg hører nok til dem som tviler på en slik løsning. Jeg vil ikke forsvare en rask nedbygging av atomkraftverk i land som Frankrike og USA, men jeg mener heller ikke det er noen løsning å spre atomkraften til stadig flere land. Til det er atomkraften alt for farlig, sikkerhetskrevende og ressurskrevende. I tillegg kommer spørsmål knyttet til ikkespredning av atomvåpen og atomsubstans. Kanskje bør også Japan nå vurdere om litt av pengene de spytter inn i sine atomkraftverk i framtiden bør gå til fornybar energi. Men først kan vi bare håpe at situasjonen ved Fukushima er enestående, og at atomkraftverket i Tokai, lenge sør, ikke har tilsvarende problem.