Solheim kom for seint

Presis kl. 09:30 var det innkalt til internasjonal pressekonferanse. FNs utviklingsprogram (UNEP) skulle presentere en ny rapport, og norges Miljø- og utviklingsminister, Erik Solheim, skulle være hovedtaler.

Men Solheim dukket ikke opp. Trippende foran i møtesalen forsøkte fortvilt UNEPs visegeneralsekretær, Achim Steiner, å late som om alt var i orden. Med ventende journalister fra Associated Press, The Times of India, og andre store nyhetsmedier forsøkte Steiner å late som om det var mikrofonen det var noe i veien med, og at det var derfor man måtte vente.

Men da det allerede hadde gått ti minutter, og Solheim enda ikke hadde dukket opp måtte han bare sette i gang.

For pressekonferansene her nede har en svært avmålt tid. Hver halvtime er det nye pressekonferanser, med ulike lands delegasjoner og med internasjonale organisasjoner. Skal man delta på pressekonferanse, må man derfor være på plass i tide, ellers stjeler man andres tid. Det tillater ikke FN-sekretariatet.

Årsaken til Utviklingsministerens forsinkelse var rett og slett at han hadde tatt seg for god tid til å godsnakke med den norske pressen. Kanskje hadde han også gått seg bort på det store konferanseområdet, men til Steiners store lettelse dukket han til slutt opp, litt andpusten, og med en hale av svette, norske miljøbyråkrater etter seg.

Kinas forhandlingsleder Xie Zhenhua hadde også en sjelden pressekonferanse. For mens USA, EU og u-landsgruppen jevnt og trutt briefer pressen, er Kina den store elefanten i rommet som forsøker å late som om den ikke er der.

Betimelig var det da at det ikke fantes noen simultanoversettelse. På den måten ble det ikke tid til mange spørsmål.

– Er Kina villig til å underlegge sine mål for utslippskutt FN-konvensjonen, spurte en journalist. Svaret var like ullent som Kong Haralds nyttårstale.

– Først syns jeg vi må forholde oss til Kyoto-protokollen, sa Zenhua, som viste til den avtalen som forplikter industriland til utslipskutt.

– For øvrig arbeider vi for balanserte utslippskutt, sa han videre.

– Hvordan skal vi sikre at utslippskuttene blir balansert? Jeg tror vi kan gjøre det gjennom tre dokumenter. ANEX-1 landene [industrilandene] må gjøre sine mål for utslippskutt klare i Kyoto-protokollen. Det må også store i-land som ikke er del av protokollen, sa han, med klar referanse til USA.

– Utviklingsland der i mot, kan velge mellom å gjøre frivillige kutt eller ikke, sa den kinesiske forhandlingslederen.

– Vi har lovet å redusere vår karbonintensitet med 40 til 45 prosent innen 2020, i forhold til 2005-nivå. Det er et bindende mål for oss, sa Zenhua. Det handler om at veksten i Kinas klimagassutslipp skal være lavere enn den økonomiske veksten.

– Vi har investert 100 milliarder yuan i fornybar energi, sa Zenhua. Noe som tilsvarer over 100 milliarder norske kroner.

Om Kina ville gjøre sine forpliktelser mer bindende, svaret han ikke på.

Etter fiaskoen i København i fjor er det mange som har pekt på at det er USA og Kina som nå må finne sammen, om man skal løse floken som har oppståt i klimaforhandlingene. En av dem som har hevdet dette er statsminister Jens Stoltenberg. Men ifølge Zenhua var det ikke aktuelt for Kina å innlede slike samtaler.

– Det er gjennom FN-samarbeidet klimaproblemet må løses. Det er gjennom samtaler alle suverene stater imellom vi kan løse klimaproblemet. Alt slikt arbeid må bygge på felles tillit. Vi kan ikke oppnå resultater om bare noen er fornøyd, og ikke alle, sa han.

En tysk journalist spurte når Kinas utslipp ville bli redusert i ”absolutte tall”, altså når Kinas utslipp ville nå toppen? Men heller ikke dette spørsmålet ble klart besvart.

– Kina er fortsatt et fattig land. 150 millioner mennesker i Kina lever under FNs fattigdomsgrense, sa Zenhua.

– Vi vil derfor fortsatt søke økonomisk vekst og utvikling. Men vi må lære av de industrialiserte land, og ikke gjøre de samme feil som de har gjort når det gjedler forurensing.

– Vi må ha økonomisk utvikling, samtidig som vi reduserer utslippene, sa han.

Tirsdag ankom de første statsrådene og regjeringssjefene Cancun. De har to dager på seg til å sikre en slags enighet, som kan peke fram mot en ny klimaavtale.

Alle foto: Erik Martiniussen