Norge får skogkritikk

30 millioner kroner skulle Guyana få av Norge i 2010 for å ivareta regnskogen sin. Så langt har ikke en krone blitt utbetalt.

Statsminister Jens Stoltenberg fikk så ørene flagret da han onsdag deltok på en konferanse om vern av regnskog her i Cacnun.

– Det har vært et mareritt, uttalte Guyanas president Bharrat Jagdeo, om prosessen landet har gjennomgått for å få tildelt pengene de er lovet.

– Dette er en test på om de rike landene mener alvor, og leveringen av penger til utviklingsstøtte har vært under enhver kritikk, sa han.

Det hele fant sted på et eksklusivt hotell utenfor byen, med gjester som mangemilliardær George Soros og FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Ifølge president Jagdeo var det enda ingen tegn på at Guyana ville få utbetalt pengene de var lovet av Norge, selv om de hadde iverksatt tiltak for å ta vare på regnskogen sin. Stoltenberg på sin side framstilt samarbeidet som om alt var i sin skjønneste orden.

Ifølge avisa The Guardian, som brakte nyheten, høstet Jagdeo spontan applaus for sitt utbrudd. Stoltenberg på sin side fortrakk ikke en mine. Han mente årsaken til problemene skyldtes kontrollsystemene til Verdensbanken.

– Vi har løpende dialog med Jagdeo, og vi har snakket med Verdensbanken om dette flere ganger, sa Stoltenberg til Dagbladet i går.

Debatten griper rett inn i en av de store verkebyllene under klimaforhandlingene her i Cancun. Landene er enige om at det skal opprettes et grønt fond med penger som skal komme fattige land til gode. Men hvem skal styre pengesekken? Det er man ikke enige om. Mens USA ønsker at Washington-baserte Verdensbanken skal administrere forndet, vil de fattige landene at fondet skal underordnes FNs klimasekretariat (UNFCCC). Klassekampen omtaler denne saken i dagens avis (fredag 10.12).

Norges posisjon i Cancun er at Verdensbanken bør forvalte pengene.

– Verdensbanken har vist stor evne til å forvalte slike fond, sa Jens Stoltenberg da jeg spurte han om saken her i Cancun i går. Han mente Verdensbanken hadde ”stor økonoimisk kompetanse”, og at ”Verdensbanken var et veldig godt redskap”. Det sysnpunkter var åpenbart ikke Guyanas president enig i.

Regnskogsavtalen mellom Guyana og Norge ble inngått i november i fjor, og har en ramme på 1,4 milliarder kroner. Det første beløpet på 30 millioner skulle vært utbetalt allerede i år, men blir altså holdt tilbake. Nå høster Norge også kritikk fra flere utenlandske organisasjoner. Ifølge den Australia baserte organisasjonen Human Society International (HSI), er det ”galskap” å sende penger til regnskogsvern via Verdensbanken.

– Jeg mener det er helt avgjørende at Norge evaluerer sin regnskogsatsing, sier spesialrådgiver i HSI, Alistair Graham. Han mener Norge bør ta større kontroll over milliardene regjeringen nå lover land som Indonesia og Guyana.

– Norge må ta ansvar for pengene sine, ellers får de ikke de resultatene de ønsker, sier Graham. Han mener dessuten at folk bør ha egne folk på bakken i de landene de bevilger penger til.

– På den måten kan man få til dialog med lokalsamfunnet om prosjektene som skal iverksettes, sier Graham.

HSI fungerer som en slags søsterorganisasjon for norske Regnskogfondet. I stedet for å gi penger til Verdensbanken mener HSI at det bør oprettes såkalte tillittsfond i de land som mottar økonomisk støtte. Den økonomiske avkasningen fra de ulike fondene kan brukes til å investere i lokalsamfunn som i dag lever av å hugge regnskog, og som må omstille seg.

– Du mener at lokalsamfunnet selv skal kunne styre prosjektene?

– Absolutt. Det kan skje på regionalt nivå, kommunalt nivå, eller på landsbynivå. Behovene vil variere fra sted til sted. Noen vil trenge penger til en vei, andre til å opprette nye næringer. Det avgjørende er at lokalsamfunnet selv får styre dette, sier Graham.

Alle foto: Erik Martiniussen