Lagt ut av 
Etter mye mismot og tilbakegang i klimaforhandlingene var det for mindre enn en time siden stående applaus.
Det var etter at konferansens president, Patricia Espinosa, hadde presentert en ny forhandlingstekst applausen begynte å bre om seg, først forsiktig, så gradvis høyere og høyere. Etter et par minutter med applaus begynte enkelte lands delegasjoner å reise seg. Smilene var brede selv hos ledere for utviklingsland som tidligere i uken har vikret mismodige. Noen kom til og med med små jubelutbrudd.
En representant fra Bangladesh fortalte meg at gleden var oppriktig.
– Det ser ut til at vi kan bli enige om å sette utslippsmål innen 2011. Det er viktig, sa han.
Forhandlingene er imidlertid ikke over, men president Espinosa la vekt på at framdriften hadde vært stor.
– Det nye dokumentet representerer ekte og store framganger, sa hun, og betegnet det hele som et ”ekstremt positivt resultat”.
Til tross for den langvarige applausen, sier nok gleden mer om hvor nære forhandlingene har vært havari, enn om det faktiske resultatet. I det siste forslaget til tekst som nå ligger på bordet foreslås det at landene skal ”..arbeide mot å identifisere et globalt mål for betydelig å redusere globale utslipp innen 2050, og vurdere det på den 17. konferansen. Den 17. konferansen finner sted i Sør Afrika om ett år.
De i-land som er del av Kyoto-protokollen blir i tillegg pålagt konkrete kutt. Disse landene pålegges å redusere utslippene med 25 til 40 prosent innen 2020. Det gjenstår å se om Canada, Russland og Japan, som under konferansen har sagt de ikke vil godta en ny forpliktelsesperiode under Kyoto-protokollen, vil godta denne teksten.
Et tema som har forårsaket mye uenighet har vært når de globale utslippene skal nå toppen. For også dette har det vært forhandlet om. Enkelte land har forslått at de globale utslipp skal nå toppen allerede i 2015. Dette er ifølge FNs klimapanel nødvendig om man skal unngå ”farlige klimaendringer”. I den nye teksten står det at utslippene skal nå toppen ”så snart som mulig”. I tillegg blir de industrialiserte land på ”det sterkeste” [urge] oppfordret til å redusere sine utslipp, slik at det blir i tråd med anbefalingene til FNs klimapanel. Det betyr i praksis at i-landenes utslipp må reduseres med opp mot 80-90 prosent. Det er også langt inn krav om at utviklingsland skal rapporte om ”framdrift i arbeidet med å få til utslippsreduksjoner”.
Andre ting om har vært kontroversielle er hvordan man skal håndtere de pengene rike land har lovet i støtte til fattige land, for at de skal kunne tilpasse seg klimaendringene. Som Klassekampen skrev fredag har USA presset hardt på for at disse pengene skal styr
es av Verdensbanken. Fattige land vil ha fondet underlangt klimasekretariatet (UNFCCC), der alle land har en stemme hver. Her innebærer den nye teksten et kompromiss. Reglene for fondet skal utformes av en komite bestående av 15 representanter for industrilandene og 25 representanter for u-landene. I første omgang skal Verdensbanken fungere som en slags bestyrer av fondet, men dette skal evalueres etter tre år. Fondet skal for øvrig styres av et uavhengig sekretariat.
Møtet der teksten ble lagt fram varte i mindre enn 15 minutter. Espinosa manet deretter landene til å samle seg om den nye teksten, og sa det var alles ansvar hva som nå ble resultatet.
– Vi er ikke alene i dette rommet. Vi har alle verdens øyne på oss. Alles syn har blitt tatt hensyn til i utformingen av disse tekstene. Dette er ingen Mexicansk tekst, sa hun, med klar referanse til hvordan forhandlingene utviklet seg i københavn i fjor, der hemmelige forhandlingen fikk prosessen til å gå i stå. Deretter fikk hun gratulasjoner av FNs klimasekretariats leder, Patricia Espinosa.
Forhandlingene vil nå pågå utover kvelden og natten her i Mexico for om mulig å oppnå en enighet om teksten. Forhandlingene kan bli lange. Bolivia er ett av landene som har varslet innsigelser.
Erik Martiniussen 