Enighet i Cancun

Etter uker med forhandlinger klarte landene til slutt å bli enige om en slags avtale i Cancun. Bolivia var eneste land som protesterte.

Etter mye mismot og tilbakegang i klimaforhandlingene endte det til slutt med stående applaus og tilløp til jubelrop i Cancun. Etter å ha stirret nederlaget i hvitøyet, var det som om FN-landene forsto alvoret i siste sekund.

– Dette hadde jeg ikke ventet, fortalte leder i Greenpeace Norden meg, Mads Fladrup Christensen, tidligere i dag. Og det var han neppe alene om. For så seint som morgenen før forhandlingene skulle konkludere virket partene håpløst langt fra hverandre.

Ledet av den mexicanske diplomaten Patricia Espinosa klarte presidentskapet overraskende til slutt å få landene med på et felles vedtak. Ikke nødvendigivs det vedtak alle hadde ønsket seg, men likevel et vedtak de fleste til slutt virket rimelig fornøyd med. Harald Nyegen Sommer, i Kirkens Nødhjelp, kaller det en ”diplomatisk bragd”.

Et av resultatene av forhandlingene peker mot at rike land skal kutte sine samlede utslipp med mellom 25 og 40 prosent innen 2020. Avtalen ber også på det sterkeste rike land om å heve sine utslippsforpliktelser i tråd med anbefalinger fra FNs klimapanel, noe som i praksis betyr utslippskutt på minst 80 prosent. Ingen av kuttene er formalisert som krav, men peker ganske tydelig fram mot at dette skal forhandles fram innen den 17. partskonferansen, som finner sted i Sør Afrika neste år.

Sjefen for Greenpeace Internationale, Kumi Naidoo, mener resultatet langt fra er godt nok, men at det likevel var viktig for å redde prosessen.

– Vi har unngått kollaps. Dokumentet har ikke de ambisjoner og den klarhet som vi ønsker, men det redder prosessen, fortalte han meg tidligere i dag.

Til tross for stor enighet var det på langt nær udramatisk i forhandlingenes siste timer. Bolivia var svært misfornøyd med teksten de andre landene ville godkjenne, og ba gang på gang om ordet for å protestere.

– Dette dokumentet fastslår ikke om det skal bli en ny Kyoto-periode eller ikke. Det fastslår heller ikke noen dato for når vi skal konkludere prosessen, sa Bolivias forhandlingsleder Pablo Solon. Han var også kritisk til måten dokumentet hadde blitt forhandlet fram, og hevdet at Bolivias synspunkter ikke hadde blitt tatt hensyn til.

– Dette dokumentet vil kunne føre til at verdens gjennomsnittstemperatur øker med fire grader. Det kan vi ikke godta, sa Solon, som viste til at flere øystater ville kunne forsvinne i havet, og at afrikanske land ville oppleve ekstrem hete.

Men til tross for sine gjentatte appeller klarte ikke Solon å hente støtte fra noen av de andre statene i salen. Både Afrikagruppen og gruppen som forhandlet på vegne av de små øystatene (OASIS), oppfordret til at dokumentet skulle vedtas.

– Det perfekte må ikke bli det godes fiende, uttalte Grenadas forhandlingsleder.

– Vi forstår de kompromiss som kreves fra alle land. Vi vil derfor oppfordre til at teksten godkjennes, sa han. Også Maldivene mente teksten var akseptabel. Bangladesh uttrykte visse bekymringer, men sa at ” ut i fra forholdene er det et godt utkomme”: Ironisk nok var det til slutt Saudi Arabia, som uttrykte støtte for kritikken fra Bolivia, og krevde nye diskusjoner om innholdet i avtalen.

Greenpeace-sjef Kumi Naidoo sier han likevel forstår den kritikk Bolivia reiste.

– Det er mange organisasjoner og representanter for sivilsamfunnet som ville vært enig i det Bolivia sier. Men dette er spørsmål om hva som er taktisk mulig. USA har spilt en svært negativ rolle under disse forhandlingene, og det har gjort det umulig å få til noe mer konkret enn det vi har her. Men det er et kompromiss som gjør det mulig for oss å komme videre, fortalte han meg.

I tilleg til å fastslå visse mål for utslippskutt, fastslår avtalen at det skal opprettes et grønt fond der rike land skal bidra med minst 100 milliarder amerikanske dollar innen 2020. Dette var det også enighet om i København, men den avtalen ble aldri vedtatt, slik avtalen ble her i Cancun.

Teksten det nå er enighet om er den samme som ble lagt fram i natt, og som er omtalt i et innlegg tidligere i dag på denne bloggen. Det ble ogå enighet om en avtale for bevaring av regnskog (REDD). Norske Regnskogfondet er fornøyd med at det ble en avtale på skog, men mener teksten ikke har gode nok regler for bevaring av biologisk mangfold og urforlks rettigheter.

– Regnskogfondet vil fortsette arbeidet for at det skal stilles krav til sikringsmekanismene både i hvert enkelt regnskogsland, og i de videre internasjonale forhandlingene, sier leder i Regnskogfondet, Lars Løvold i en pressemelding.

Tekstene som er vedtatt er til sammen paa mer enn 40 sider.

Alle foto: Erik Martiniussen