Kan vi lære noe av historien?

Jeg befinner meg for tiden i Berlin. Her har debatten om atomkraft en helt annen gjenklang enn hjemme i Norge. Storavisa Die Welt hadde tirsdag viet 7 fulle sider til atomkraft og ulykken i Japan. Tyskland hadde på 1950 og 1960-tallet store ambisjoner for atomindustrien sin. Planen var å utvinne uran i Saarland og Schwarzwald, samt bygge et reprosesseringsverk (slik Storbritannia har i Sellafield) i Bayern. Men etter hvert som atomkraften ble dyrere, ble de også mer kontroversielle, og da reaktoren i Tsjernobyl gikk i lufta i 1986 satte det definitivt punktum for vider atomkraft-utbygging i Tyskland. Siden har debatten her handlet mer om når de gjenværende reaktorene skal stenges, framfor om man skal bygge nye atomkraftverk.

Sjekk denne filmen om Tsjernobyl. (Om filmen ikke dukker opp i nettleseren din må du fjerne bokstaven «s» i adressefeltet. https:// må erstattes med http:// )

I 2002 bestemte en regjering bestående av sosialdemokratene og De Grønne at ingen atomkraftverk burde drives lenger enn i 32 år. Konsekvensen var at alle tyske atomkraftverk skulle stenges innen 2020. Beslutningen møtte stor motstand fra industrien, og så seint som i fjor, ble den overprøvd av den sittende kristenkonservative regjeringen, som utvidet de siste 17 reaktorenes levetid til 44 år.

Men katastrofen i Japan har nå fått følger for atomkraftdebatten i Tyskland. Lørdag deltok mellom 50.000 og 60.000 mennesker i en demonstrasjon mot det eldste atomkraftverket, i delstaten Baden-Württemberg, og mandag skal over 100.000 ha deltatt på en nasjonal markering. Forbundskansler Angela Merkel har tatt konsekvensen av de store protestene og sagt at regjeringen nå vil revurdere beslutningen om å utvide atomkraftverkenes levetid. Samtidig har Merkel bestemt at de syv eldste reaktorene skal stenges midlertidig, for ytterligere sikkerhetsgranskning [trykk på linken over for å lese mer].

I forbindelse med ulykken i Japan, tenkte jeg å friske opp min hukommelse om Tsjernobyl. Den prisbelønte The Battle of Chernobyl er produsrt av et fransk produksjonsselskap, for Discovery. Den viser hvordan nesten en halv million mennesker var involvert i arbeidet med å slukke brannen og begrense katastrofen i Tsjernobyl. Reaktoren ble til slutt støpt inn i en enorm sarkofag av stål og betong. Et arbeid det står betydelig respekt av, med tanke på at menneskene som gjennomførte arbeidet jobbet i et strålingsmiljø man bare kan oppholde seg i minutter av gangen.

Samtidig viser filmen hvordan ikke bare Sovjetiske myndigheter, men også fagekspertise fra vestlige land, forsøkte å dysse ned omfanget av ulykken. Etter å ha sett filmen er jeg full av beundring for dem som har ofret både liv og helse for å begrense katastrofen. Her i Tyskland har tyske strålevernmyndigheter allerede sammenliknet det som har skjedd i Fukushima (Japan) med det som skjedde i Tsjernobyl i 1986.  Samtidig beskyldes atomindustrien i Japan for å holde tilbake informasjon om ulykken. The Battle of Chernobyl gir et bra innblikk om hvordan Sovjetmyndighetene sloss mot den usynlige fienden i 1986. Kanskje er det fortsatt noe å lære av hva som skjedde den gangen, for snart 25 år siden.