Klimakræsj tjener FrP

Klimaforliket på Stortinget ser ut til å gå inn for kræsjlanding. De eneste som tjener på det er Frp.

Klimaforliket på Stortinget ser ut til å stå for fall. Regjeringen fører en politikk som peker mot en eksplosiv vekst i utslippene, mens Stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen, i det største opposisjonspartiet (Høyre), mener klimamålene er for ambisiøse. Nå har også LO-leder Roar Flåthen gått ut mot forliket. Argumentet er at det er for dyrt å gjennomføre klimakutt i Norge.

Klimaforliket ble regnet som en stor politisk seier for regjeringen da det bli inngått. FrP var det eneste partiet som sto utenfor, og sannsynligvis de eneste som tjener på at det skrotes. Nå tar LO-leder Flåthen til orde for at Norge nærmest skal slutte å gjennomføre kutt på hjemmebane, og heller kjøpe enda flere klimakvoter i utlandet. Samtidig understreker han at jo da, Norge skal fortsatt være et foregangsland. Spørsmålet er bare om Flaathens forslag om å kjøpe enda flere kvoter faktisk vil gi resultater? For så lenge det ikke finnes noe globalt regime for handle med klimakvoter, er det langt fra sikkert at de klimatiltakene Norge betaler for i fattige land, fører til reduksjoner. I beste tilfelle fører de til en lavere vekst i utslippen.

Dessuten er Flåthens alternativ ribbet for solidaritet. Det er et fundamentalt prisnipp i FN at rike land skal gå foran med utslipskutt. Årsaken er vårt historiske ansvar for klimakrisen. Om ikke rike land går foran, vil det heller ikke bli lett å få fattige land med på kutt. Det er dette prisnippet Flaathen nå ønsker å legge til side. Får han og hans

likesinnede i andre europeiske land det som de vil, er jeg redd det betyr slutten for klimaforhandlingene. For om Norge skal ”gå foran”, slik Flaathen sier han ønsker, må vi også vise at det er mulig. Den utfordringen burde LO ta, framfor å skyve ansvaret over på fattige land.

Flåthen vet at det er feil når enkelte hevder at klimakutt stanser industriutviklingen. Industrien her til lands har tatt stort ansvar for å kutte i utslippene og likevel klart å øke produksjonen. Derfor er det ikke industrien som har skylden for utslippsveksten her til lands. Det er det det gasskraftverkene på Mongstad og Korstø som har, sammen med noen svært lite effektive gassturbiner offshore. Sånn sett kan man si at klimaforliket ble brutt allerede i 2008, da regjeringen la til side alle planer om å elektrifisere sokkelen. Et nytt brudd på forliket fikk vi da regjeringen i fjor gikk inn for å utsette rensing av gasskraftverket på Mongstad.

Utslippene fra oljeindustrien har økt med over 70 prosent, siden 1990. Likevel skylder regjeringen stadig på vanlige folks bilbruk, når de skal forklare utslippsveksten. Miljøvernminister Erik Solheim ønsker eksempelvis en kraftig økning av bensin og dieselavgiftene. Dette på samme tid som oljeindustrien altså skal slippe unna kutt, ved å betale for symbolske kvoter i utlandet. Dermed blir miljødebatten her til lands redusert til et spørsmål om engangsgriller og elektriske biler, mens diskusjonen om de store utslippene overlates til ”markedet”. Det er denne filosofien LO-leder Flåthen nå bygger opp under. Jeg tror dette er feil vei å gå. Dersom oljeindustrien, med sine store fortjenester, får fortsetter å slippe ut klimagasser, mens folk flest skal ha dårlig samvittighet for å ta bilen til jobb en regnværsdag, tror jeg kampen om klimapolitikken er tapt før den har begynt. Det vil gi mange gratispoeng til det eneste partiet som sto utenfor klimaforliket, FrP.

Hadde regjeringen holdt sine løfter om å rense gasskraftverkene, og Stortinget holdt sine løfter om å elektrifisere deler av norsk sokkel, ja da ville det fortsatt ha vært stort rom for ytterligere industriutvikling her til lands, uten konsekvenser for klimaforliket.

Dagens Næringsliv mener klimaforliket ikke er «treffsikkert«. Som et gjenklang av Stoltenbergs klimapolitikk, argumenterer avisa i stedet for ytterligere kvotekjøp i utlandet. På den måten vil man få mer klima igjen for pengene, mener avisa. Kanskje er kutt på hjemmebane både dyrt og dårlig?