Statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, mener det vil bli vanskelig å finne en god løsning for norsk høyaktivt, atomavfall.

– Det er en mye større oppmerksomhet om atomkraft i dag, enn på lenge. Atomkraft er på ingen måte en problemfri energikilde, sier hun.
Kommentarene falt etter at Sørensen onsdag mottatt et opprop mot eksport av norsk atomavfall. Åtte miljø- og fredsorganisasjoner hadde da samlet seg for å protestere mot forslaget. De mener Norge må ta ansvar for sitt eget atomavfall, og ikke sende det til reprosessering i La Hague, slik eieren av avfallet, Institutt for Energiteknikk (IFE), har foreslått.
– Behandling av atomavfall i La Hague fører til store utslipp av radioaktivt avfall både til luft og vann. Å sende norsk atomavfall til dette anlegget er helt uakseptabelt, sa leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, da han leverte oppropet. Han fikk støtte av fagsjef Nina Jensen i Verdens Naturfond (WWF), som var med på overrekkelsen.
– Å sende det norske atomavfallet til La Hague vil føre til farlige sjøtransporter av høyaktivt atomavfall. Det kan vi ikke godta, sa hun.
Oppmerksomheten har de siste årene vært stor om det britiske reprosesseringsanlegget i Sellafield, og dets utslipp til miljøet. Like stor oppmerksomhet har det knappest vært om det franske atomanlegget La Hague, som har tilsvarende radioaktive utslipp til den engelske kanal. Det kom derfor som en stor overraskelse på regjeringen da NRK i mai kunne avsløre at det var lagret mer høyaktivt atomavfall i La Hague, enn det som er lagret i Sellafield. Opplysningene fikk miljøvernminister Erik Solheim til å reagere. Han ba Statens Strålevern om straks å undersøke saken nærmere. Så langt har ikke Strålevernet fått svar på sine henvendelser til Frankrike. Sørensen understreket nå, i likhet med Solheim, at informasjonen om La Hague var overraskende.
– Problemene knyttet til La Hague-anlegget var overraskende for oss. Det er også årsaken til at vi har bedt Statens Strålevern se nærmere på saken, sa hun. Hun ville i går ikke forskuttere hva regjeringen vil gjøre med forslaget om å sende norsk atomavfall til La Hague, men understreket at de tok informasjonen om La Hague alvorlig.
Det er eieren av det norske atomavfallet, Institutt for Energiteknikk (IFE), som har foreslått å sende atomavfallet til reprosessering i Frankrike eller Russland. Ifølge IFE er dette det eneste kommersielt tilgjengelige alternativet for brorparten av det norske, høyaktive atomavfallet. For av de 17 tonn med høyaktivt, atomavfall som er lagret i Norge, er 10 tonn såkalt metallisk uran. Dette spesielle avfallet er ikke egnet for framtidig deponering, mener IFE. Miljøorganisasjonene er uenig, og viser til at deponeringsalternativet aldri har vært skikkelig utredet. Et forslag fra 2001 (NOU 2001: 30) om å utrede deponering på 1500 til 2000 meters dyp har aldri blitt fulgt opp.
Til tross for miljøbevegelsens protester fikk IFE i februar støtte fra det såkalte Stranden-utvalget (NOU 2011:2). Statssekretær Sørensen mener likevel anbafalingene langt i fra er entydige.

– Det er jo ikke bare La Hague, som er omtalt i den rapporten. Jeg mener at rapporten først og fremst illustrerer at det ikke er så mange gode løsninger på slikt atomavfall. Den rapporten illustrerer vel heller problemene vi står overfor, enn løsningene, sa Sørensen.
Et av hovedargumentene til organisasjonene som nå protesterer mot forslaget om å sende norsk atomavfall til La Hague, er at det vil skade arbeidet mot Sellafield. Dette bekymrer spesielt organisasjonen ”Lofoten mot Sellafield”.
– La Hague er akkurat samme type atomanlegg som Sellafield. Om Norge sender sitt atomavfall til La Hague-anlegget, vil det åpenbart skade arbeidet mot Sellafield, sier Per-Kaare Holdal i Lofoten mot Sellafield.
Les mer:
Hva skjer med de radioaktive utslippene fra Sellafield?
Strandenutvalgets rapport er på høring fram til september.
«Det er eieren av det norske atomavfallet, Institutt for Energiteknikk (IFE), som har foreslått å sende atomavfallet til reprosessering i Frankrike eller Russland.»
Dette er feil. Teknisk Utvalget var uavhengig av IFE.