Lagt ut av Dette franske atomanlegget har blitt oversett av norske miljømyndigheter. Tall presentert av NRK i dag, viser at anlegget lagrer mer høyaktivt radioaktivt avfall, enn britiske Sellafield.
Det britiske atomanlegget i Sellafield har lenge bekymret norske politikere. Nå viser det seg at Sellafield ikke er det eneste atomanlegget som burde bekymre dem.
For ifølge ny informasjon som NRK radio presenterer i dag, er det lagret vel så mye farlig radioaktivt avfall ved det franske atomanlegget La Hague. Ifølge opplysninger den franske energi-analytikeren Mycle Schneider har framskaffet, på oppdrag av meg og NRK, er det lageret 20 prosent mer høyaktivt radioaktivt avfall i La Hague, enn i Sellafield. Radioaktiviteten er lagret på tanker.
Solheim overrasket over radioaktivt avfall
Så seint som i april reiste miljøvernminiser Erik Solheim til Sellafield for å protester mot lagringen av 1000 kubikkmeter høyaktivt flytende, radioaktivt avfall. Skulle en av tankene med slikt avfall springe lekk, vil det ifølge Statens Strålvern kunne ha katastrofale følger for Norge (Strålevernets rapport om Sellafield). Nå viser altså nye opplysninger at det er lagret vel så mye radioaktivt avfall i franske La Hague, uten at norske myndigheter har vært klar over dette. La Hague ligger like langt fra Norge som Sellafield og behandler akkurat samme type radioaktivt avfall.
– Dette er nye opplysninger for oss, uttalte miljøvernminister Erik Solheim til NRK i dag tidlig, da han fikk høre om saken. Han mener det nå er å forvente at Frankrike presenterer de nye opplysningene for norske myndigheter.
– Det viser alvoret i at det ikke er den totale åpenhet om denne industrien, uttalte Solheim.
Men Solheim har ikke vært alene om å sove i timen, for heller ikke Statens Strålevern har ifølge NRK vesentlige opplysninger om det franske anlegget.
– Det som har vært fokus for Statens Strålevern de seinere årene, har vært Sellafield-anlegget, uttalte seksjonssjef Ingar Amaundsen. Han kunne fortelle at det heller ikke er gjennomført noen ulykkesanalyser av La Hague, slik de har gjort i Sellafield.
Jeg tror norske myndigheter kan ha hatt god grunn til å fokusere på Sellafield, framfor La Hague. En av årsakene er at vindretningene er mer uheldige for Norge i forhold til en ulykke ved Sellafield, enn de er ved La Hague.
Det betyr likevel ikke at det ville vært uproblematisk med en ulykke i La Hague. La Hague-anlegget er akkurat samme type anlegg som Sellafield, og geografisk er heller ikke avstanden fra Norge noe større. La Hague ligger dessuten rett ved den Engelske kanal, noe som heller ikke er noen fordel for Norge om uhellet er ute, og radioaktivt avfall skulle spre seg.
Om konsekvensene av en atomulykke i Sellafield er så store som Strålevernet påstår, burde det derfor være avgjørende å få til tilsvarende risikoanalyser for La Hague.
Ga ros til La Hague
Muligens har norske miljømyndigheter oversett La Hague. Mer overraskende er det at miljøvernminister Erik Solheim, i sin iver etter å kritiser Sellafield, har gitt ros til La Hague. Etter et besøk i Sellafield i april, uttalte Solheim til Dagens Næringsliv.
– Franskmennene driver et langt mer veldrevet atomavfallsanlegg, der man har gjennomstrømming av avfallet. Ved Sellafield hoper det seg opp (DN. 8. April). Mye tyder nå på at den rosen langt i fra var velfortjent. For sammenlikner man de nye opplysningene fra franske tilsynsmyndigheter med data fra fem år tilbake, har avfallsmengdene ved anlegget tvert i mot økt. 778 kubikkmeter høyaktivt flytende avfall var ifølge det franske tilsynsorganet ANDRA lagret i La Hague per 31.12.2004. Det viser opplysninger i bl.a denne rapporten. Sammenliknet med dagens tall betyr det at det, i motsetning til Solheims påstander, kan ha vært mer enn 30 prosents vekst i avfallsmengden i La Hague de siste årene. Når vi i tillegg vet at Sellafield-anlegget i samme periode har redusert sine mengder med høyaktivt flytende avfall, fra 1500 til 1000 kubikkmeter, setter det Solheims påstander i et grelt lys. Det tyder på at Solheims rådgivere ikke har hatt full oversikt over situasjonen i La Hague.
Både franske La Hague og britiske Sellafield driver med såkalt reprosessering av brukt atombrensel. Dette er en metode for gjenvinning av uran og plutonium fra brukt atombrensel, som fører til at det blir produsert store mengder høyaktivt, flytende atomavfall. Statens Strålevern har i to rapport påpekt hvilke store konsekvenser en ulykke vil kunne ha ved tankanlegget i Sellafield. Noen tilsvarende analyser finnes altså ikke for La Hague. Likevel har et offentlig oppnevnt utvalg foreslått å sende norsk atomavfall til La Hague for reprosessering der. Argumentet har vært at La Hague ikke har de samme problemene med håndtering av sitt atomavfall som Sellafield. De nye opplysningene som NRK presenterte i dag, kan tyde på at den antakelsen var feil.
Les mer:
Plutonium sendes med passasjerfly
Erik Martiniussen 
Bellona har i dag fått oversendt ny informasjon fra Areva som tyder på at mengdene høgradioaktivt, flytande avfall ved La Hague ikkje er så store som det blir hevda i denne artikkelen: Areva (som driv La Hague) skriv at deira lager ligg på mellom 300 og 400 kubikkmeter – medan Sellafield har omkring tusen.
Les mer på Bellonas nettsider her: http://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2011/mengde_avfall_lahague
Interessant. Hva mener Bellona om faren for ulykke ved tankanleggene i La Hague? Og vil dere evt kreve at myndighetene gjennomfører en ulykkesanalyse av tankene, slik Statens Strålevern har gjort for Sellafield?
Vi har allereie krevd at det gjer ei liknande analyse for ei ulykke ved Ringhals-kraftverket, som ligg like ved Gøteborg. Det er allereie gjort når det gjeld Kola atomkraftverk og Sellafield, og det skal komme ei for kraftverket ved St. petersburg. Det er absolutt naturleg at det også blir gjort ei analyse av konsekvensane av ei ulukke ved La Hague.