Lagt ut av EU parlamentet har vedtatt å holde tilbake 900 millioner klimakvoter. Rekordlave CO2-priser har skapt krise for det europeiske klimakvotemarkedet (ETS).
900 millioner klimakvoter skal midlertidig holdes tilbake fra det europeiske kvotemarkedet. Det har Europaparlamentet bestemt.
– Dette kan bidra til å øke prisene i EUs kvotemarked, sier Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell til Dagens Næringsliv (DN).
– Et viktig skritt for å styrke det europeiske klimakvotemarkedet, sier klimarådgiver Sam van den Plas på miljøorganisasjonen WWF sitt kontor i Brussel.
Det var onsdag 3. juni Europaparlamentet bestemte seg for å tilbakeholde et stort antall klimakvoter. Vedtaket ble gjort med 344 stemmer mot 311.
Vedtaket ga raskt positivt utslag i kvoteprisene i går. Prisene på kvoter for levering i desember 2013 steg med 7,2 prosent til 4,6 euro per tonn. Prisene er ventet å fortsette å stige til 5,20 euro, ifølge anslag publisert av Bloomberg news.
Langvarig krise
EUs klimakvotemarked har lenge vært i krise. Et stort overskudd på klimakvoter har ført til fallende priser på CO2 og dalende investeringer i grønn teknologi. I løpet av fire år har prisene falt med mer enn 70 prosent.
– ETS dekker halvparten av de europeiske klimagassutslippene, og er derfor et viktig verktøy for å redusere utslipp. Det er å håpe at dette vedtaket vil revitalisere markedet, sier WWFs Sam van den Plas til DN.
De fallende prisene har alarmert EU-kommisjonen, som har jobbet for å stramme inn markedet. Mange trodde prisene ville ta seg opp igjen i april, da EUs klimakommissær Connie Hedegaard fremmet forslag om å holde tilbake 900 millioner klimakvoter for framtidig sletting. Men forslaget falt overraskende i Europaparlamentet den 17. april, noe som sendte kvoteprisen ned på en hittil bunnotering på 2,46 euro.
I månedene som har fulgt har Hedegaard diskuter med ulike lands politikere for å finne et nytt kompromiss. Forslaget som nå ble vedtatt inneholder derfor en presisering om at kvotene som nå holdes tilbake ikke skal slettes permanent.
Stig Schjølset i Thomson Reuters Point Carbon ønsker likevel vedtaket velkommen.
– Dette er et uttrykk for at EU er villig til å gjøre noe med karbonmarkedet og stramme det opp på lengre sikt, sier han til DN. Han finner likevel grunn til å advare.
Advarer
– Det parlamentet stemte over var når disse kvotene skulle auksjoneres. Det som ble foreslått var å ta ut noen kvoter fra markedet fram mot 2014 og auksjonere dem ut igjen i 2019, sier han til DN.
– Man gjør ikke noe med det totale volumet av kvoter fram mot 2020, men forsinker bare når disse kommer ut på markedet, sier han. Schjølset mener det likevel er mulig at de aktuelle klimakvotene kan bli tatt permanent ut av markedet, men understreker at det vil kreve et helt nytt vedtak i parlamentet.
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell mener det er viktig at vedtaket nå følges opp med varige tiltak.
– Norge gikk inn for sterkere og mer permanente tiltak, og vil fortsatt arbeide for det, sier han.
Forslaget legges nå fram for Den europeiske unions råd, hvor det kan vedtas med simpelt flertall. Det betyr at enkeltstater som Polen, som har vært kritiske til å stramme inn kvotemarkedet, ikke kan blokkere forslaget alene. Schølset mener likevel det kan ta tid før vedtaket effektueres. Årsaken er at store EU-land som Tyskland og Spania har enda ikke bestemt seg for hva de mener om forslaget.
– De reelle forhandlingene mellom Parlamentet og Rådet starter kanskje ikke før i oktober. Det kan ta resten av året før vi har en endelig beslutning, sier Schjølset til DN.
Artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv torsdag 4. juni.
Erik Martiniussen 