Her er klimatallene du aldri får se

Posted by

Politikerne sier utslippene går ned, men i realiteten går de opp.

Grafen viser utviklingen i CO2-utslipp for Norge og våre naboland.
Grafen viser utviklingen i CO2-utslipp for Norge og våre naboland. Kilden er innrapporterte utslippstall til UNFCCC.

Det er en myte at norske klimagassutslipp går ned. Sannheten er at utslippene av norske klimagasser øker år for år i alle viktige sektorer. I olje- og gassektoren har utslippene gått opp med 89 prosent siden 1990, utslippene fra veitrafikken har økt med 32 prosent siden 1990, utslippene fra tungtransporten har økt med 60 prosent, og utslippene fra innenriks luftfart har økt med 40 prosent siden 1990. I tillegg har Norge bygd gasskraftverk som har tredoblet av utslippene fra energisektoren, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

LIKEVEL HEVDER mange politikere at utslippene går ned. I mai uttalte miljøvernminister Tine Sundtoft at ”Den negative trenden med økte utslipp ser ut til å ha snudd«(Link). Hun er ikke den første politikeren som har sagt det. I 2013 uttalte forgjengeren Bård Vegar Solhjell (SV) at: ”De norske utslippene er gått klart ned siden toppåret 2007″ (Link til Vårt Land). Hvordan er det mulig? Hvordan kan politikerne påstå at norske utslipp går ned, når de egentlig går opp?

Forklaringen ligger i et særegent norsk klimaregnskap. Der resten av verden snakker om karbondioksid (CO2) som ensbetydende med klimagassutslipp, er norske politikere nøye med å snakke om totale klimagassutslipp og ikke CO2. Årsaken er at norske CO2-utslipp går rett i været, mens reduksjoner i andre mer kuriøse klimagasser kamuflerer utslippsveksten.

For det finnes flere klimagasser enn CO2. To av disse er de mer ukjente perfluorkarboner (PFK) og Svovelheksafluorid (SF6). På starten av 1990-tallet hadde Norge høye utslipp av PFK og SF6 fra metallindustrien, gasser med ekstremt sterkt klimaeffekt. Klimaeffekten av å kutte et tonn SF6 er eksempelvis den samme som å kutte utslippet av 24000 tonn CO2. Klimaeffekten av PFK er 9000 ganger sterkere enn CO2. Å kutte slike utslipp er relativt enkelt og på mange måter en snarvei til et bedre klimaregnskap. Nye smelteovner i norsk metallindustri har fjernet det meste av disse utslippene. Like lett har det ikke vært å gjøre noe med CO2-utslippene.

UTSLIPPENE AV CO2 fra industrien er de samme i dag som i 1990. Fra olje, transport og energi har CO2-utslippene gått rett i været. Det er dermed en sannhet med modifikasjoner når politikerne hevder at norske utslipp går ned. I europeisk sammenheng er norske klimagassutslipp tvert i mot svært høye. Veksten i CO2 alene har vært 25 prosent siden 1990. Det er den største prosentvise veksten i Europa. Der hver nordmann slipper ut 10,5 tonn klimagasser i året, slipper hver svenske ut 5,9 tonn. Men de reduserte utslippene av PFK og SF6 kamuflerer den dramatisk vekst i norske CO2-utslipp.

Grafen viser norske CO2-utslipp per år, fordelt på de viktigste sektorene. De siste tallene for innenriks luftfart og tungtransport er fra 2013.
Grafen viser norske CO2-utslipp per år, fordelt på de viktigste sektorene. De siste tallene for innenriks luftfart og tungtransport er fra 2013. Kilde: SSB.

Siden førindustriell tid har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med nesten en grad. Nord for den 64 breddegrad har temperaturen økt med rundt fire grader. De globale konsekvensene er mer nedbør, mer tørke, sterkere stormer og sterkere orkaner, fordelt på ulike regioner. Utslipp av CO2 er uten sammenlikning den viktigste årsaken til disse endringene. Dessverre er det også den klimagassen det er vanskeligst å gjøre noe med. Årsaken er at samfunnet vårt er så systemisk knyttet til bruken av kull, olje og gass. 78 prosent av verdens energiproduksjon kommer fra slik fossil energi, og det er forbrenning av disse brenslene som gir utslipp av CO2.

Skal vi klare å redusere CO2-utslippene må vi redusere både transportbehov og energiforbruk, eller vi må raskt bytte ut all fossil energi med fornybar energi. Mest sannsynlig må vi gjøre begge deler. Det vil bli både krevende og kostbart. Derfor skriker verden etter eksempler på land som får det til.

PRINSIPPENE OM kostnadseffektivitet er viktige også i Kyoto-avtalen. Derfor tillater den land å sjonglere med utslippsreduksjoner klimagasser i mellom. Det var likevel aldri Kyoto-avtalens hensikt at land skulle utsette omstillingen fra fossilt til fornybart, med henvisning til at de i stedet gjorde andre ting. Derfor har land i en mindre heldig posisjon enn Norge gjort lang mer og langt dyrere tiltak for å kutte sine utslipp, enn hva vi har gjort. Danmark har eksempelvis kuttet sine CO2-utslipp med en fjerdedel siden 1990. Sverige har kuttet CO2 med 20 prosent. De samlende klimagassutslippene deres er redusert tilsvarende.

Grafen viser utviklingen i de totale klimagassutslippene for et knippe europeiske land.
Grafen viser totale klimagassutslipp for land vi liker å sammenlikne oss med. Når kutt i SF6 og PFK-gasser er trukket fra våre CO2-utslipp, ser det norske klimaregnskapet bedre ut. For de andre landene er forholdet mellom utslipp av CO2 og totale klimagasser omtrent likt. Datakilden er innrapporterte utslipp til UNFCCC.

Det er bra at Norge har redusert utslipp fra industri og bergverk. Men mer enn 20 år etter Rio-konferansen, er det på høy tid at vi også tar fatt på de vanskelige utslippsreduksjonene fra fossile energi. Miljøstatus Norge har en fin oversikt over utviklingen i utslippene av SF6 og PFK.

Kilder:

Data er hentet fra UNFCC, SSB og Svenske Naturvårdsverket.

Kronikken har tidligere stått på trykk i VG.

Les mer:

Hva feiler norsk miljøteknologi?

One comment

  1. Den sterke nedgangen i europeiske utslipp etter 2005 (din øverste figur) skyldes vel i høyere grad lavkonjunktur enn omlegging til fornybare energikilder og energisparing? Det blir vel, med pågående overgang til lavkonjunktur også i Norge, ikke lenge til at norske politikere virkelig begynner å skryte av at norske utslipp går ned.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s