Lagt ut av Norge har hatt den største veksten i CO2-utslipp i Europa. Er ikke det et problem Tine Sundtoft?
Følgende innlegg sto på trykk i VG fredag 26. juni, som svar på en kommentar til meg fra Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft.
Økte utslipp av karbondioksid (CO2) er den viktigste årsaken til global oppvarming. Derfor er verdens land enige om at CO2-utslippene må ned. Likevel har norske CO2-utslipp økt med en fjerdedel siden 1990. Det er den største prosentvise veksten i Europa. Årsaken er en eksplosiv vekst i flytrafikk, veitrafikk og petroleumsproduksjon her til lands. Til sammenlikning har Danmark og Sverige kuttet sine CO2-utslipp med henholdsvis 25 og 20 prosent.
I EN KRONIKK her i avisen den 22. juli påviser jeg hvordan skiftende regjeringer bevisst (eller ubevisst?) har kamuflert den rekordhøye utslippsveksten ved konsekvent å snakke om ”samlede klimagassutslipp” heller enn CO2. Framfor å kutte CO2, har vi i Norge kuttet de mer ukjente klimagassene svovelheksafluorid (SF6) og perfluorkarboner (PFK). Enkle kutt som har gitt dramatisk godt utslag på klimaregnskapet. I skjul av disse kuttene har utslippene av CO2 kunnet øke
I EN KOMMENTAR her i avisen (i VG) den 24.6., lager klima- og miljøminister Tine Sundtoft et poeng av at alle land rapporterer samlede utslipp på samme måte. Det er selvfølgelig riktig. I praksis har likevel ingen andre land så stor forholdsmessig avstand mellom utviklingen i samlede klimagassutslipp og utvikling i CO2-utslipp som Norge. Ingen andre land har hatt så store fordeler av å trekke fra SF6 og PFK fra sitt regnskap. For alle praktiske formål blir dermed problemstillingen særnorsk. Og for den offentlige samtale framstår det som uredelig når politikerne snakker om fallende utslipp, så lenge utslippene øker i alle viktige sektorer.
Sundtoft påpeker ikke en eneste feil i tallene jeg presenter. Men framfor å kommentere sakens kjerne, de skyhøye norske CO2-utslippene, bruker hun tid på å akkedere over en spissformulert ingress. Det er synd.
DET ER LIKEVEL ikke min oppgave å stille meg til doms over Sundtofts politikk. For den eksplosive veksten i norske CO2 skyldes strukturelle forhold knyttet til skiftende regjeringer over mer enn 25 år. I den sammenhengen er det begrenset hva Sundtoft har kunnet gjøre. Men skal man løse et problem, må man anerkjenne utfordringen. Fram mot 2020 skal Norge ifølge klimaforliket gjøre kraftige kutt i klimagassutslippene. Skal vi klare det, må CO2-utslippene nå ned, ikke bare SF6 og PFK. Det vil kreve helt andre omstillingstiltak, enn det regjering og Storting så langt har mobilisert. Om statsråden ikke anerkjenner hovedutfordringen, blir det vanskelig.
Ps. Jan Arild Snoen har blogget et svar til meg på Minervanett, der han framfører noen av de samme synspunktene som Sundtoft.
Les mer:
Her er klimatallene du aldri får se
Erik Martiniussen 
Bra at du belyser dette emnet. Kan du si noe om levetiden for SF6 og PFK i atmosfæren?
Det kan virke som om industri og myndigheter jakter lavthengende frukter, hvilket i seg selv er bra, men ikke hvis man bare gjør det som uthalingstaktikk for å sette inn de smertefulle virkemidlene.