Lagt ut av 6 milliarder kroner kostet det å bygge Troll A plattformen. 21 milliarder (2009-kroner) kostet det å få ferdig Mongstad raffineriet. I tillegg kommer det undersjøiske nettet som transporterer olje fra plattform til raffineri. Det er tydelig få grenser for hvor mye samfunnet er villig til betale for olje og gass, og ikke minst for tilgang på billig bensin. I dag vet vi at når vi brenner oljen, eller bensinen, så bidrar vi til farlige klimaendringer. Det bidrar til flom i Bangladesh, tørke i Afrika og skogbranner i Russland.
Erstatte? Alle mener derfor at vi må erstatte oljen. Det snakkes om fornybarsamfunnet og om grønne byer. Til og med Statoil-sjef Helge Lund vil erstatte oljen – om enn om en god stund. Det evige spørsmålet er hva vi skal erstatte oljen, og ikke minst bensinen?
Slike erstatninger finnes. Men for noen er ingenting bra nok. Et eksempel er biodiesel, og bioetanol. Dette er diesel og bensin
produsert av henholdsvis planteolje og sukker. Så lenge plantene som brukes til å produsere oljen erstattes med nye planter, inngår klimagassutslippene i et naturlig kretsløp. Teknologien er billig, og land som Brasil og Sverige er i full sving med den. Hvorfor gjør ikke flere land det samme?
Kritikerne. En av årsakene er massiv kritikk. Organisasjonen for oljeproduserende land (OPEC) er bare en av mange som har produsert kritiske rapporter om biodrivstoff. Skal vi tro OPEC vil økt bruk av biodrivstoff føre til økte matvarepriser og mer sult i verden. Ja vel. Men nå forskes det også på noe som kalles 2. generasjons biodrivstoff. Dette produseres av kvist og kvast fra skogen, som blir liggende igjen etter normalt skogbruk, eller trevirke, cellulose som er til overs ved treforedlingsindustriens fabrikker. Det må da være bra? Ingen matjord går til spille, vi bare utnytter skogen litt mer effektivt?
Men nei. Også 2. generasjons biodrivstoff møter kritikk. Trygve Refsdal, en slags skogekspert og kulturpersonlighet fra Voss, har de siste uken brukt spaltene i Dag og Tid til å gyve løs på det nye drivstoffet. Økt uttak av trevirke kan skade biodiversiteten i skogen, mener Refsdal, og økt uttak av trevirke vil kunne øke CO2-utslippet. Ikke greit.
Hydrogen? Hva så med hydrogen? Høres enda mer genialt ut enn biodrivstoff, og med langt større rekkevidde enn batteribiler. Om vi kan erstatte bensinmotoren med en hydrogenmotor får vi null utslipp av klimagasser. Men også her finnes det motargumenter. Greenpeace er en av dem som har vært kritisk. De viser til at hydrogenet må produseres av elektrisitet, og om elektrisiteten er produsert av et kullkraftverk, eller et gasskraftverk uten rensing, er vi like langt. Dessuten omtales det som en ”Hype”. Trond Andresen ved NTNU er en av dem som mener det. Hydrogenbilene er energikrevende og ligger langt fram i tid, mener han.
Vindmøller. Tilsvarende diskusjoner går om el-forsyning. Bioenergi til oppvarming møter noen av de samme motargumentene som biodrivstoff. Refsdal mener eksempelvis at det ikke er nok skog i Norge til de planene som finnes for bioenergi her til lands. Men slik status er for bioenergi i Norge, så er det vel en stund til Refsdals kritikk blir aktuell?
Når det gjelder vindkraft er kritikerne ende flere. De frykter overføringskabler, visuell forurensning og sjøfugl som kan bli forstyrret. Og i likhet med biodrivstoff, så vil det uansett ikke ”monne”. To av de som er kritiske er Gøran Broström og Lars R. Hole ved Meteriologisk institutt: ”Skal man bygge ut landbasert vindkraft som virkelig monner, må det bygges vindmøller langs store deler av kysten og i fjellområdene. Vindmøllene vil påvirke turismen og være til skade for ørn, trekkfugl og flaggermus, for å nevne noen skadevirkninger”, skrev de to i Bergens Tidende for noen år tilbake. Og ikke nok med det, ifølge de to forskerne er ikke atmosfæren ”en ubegrenset kilde til vindenergi.” All grunn til å være på vakt mot nye utbygginger altså.
Mirakelkur? Finnes det da ingen mirakelkur? Er det virkelig ingenting som virkelig monner? Nei, jeg tror nok ikke det finnes noen mirakelkur for dette problemet. Jeg tror heller ikke det er noen ting som virkelig monner. Der i mot tror jeg at om vi tar i bruk alt sammen, så kan vi kanskje nærme oss noe som monner. Om vi virkelig skal ta klimakrisen på alvor trengs det umiddelbare, og store kutt i verdens CO2-utslipp. Det er to måter å få til dette. Enten må den vestlige verden dramatisk redusere sin levestandard og sitt energiforbruk, samtidig som asiatiske land slutter å produsere varer for oss, eller så må vi dramatisk bygge ut de alternative energiformene – og det veldig fort. Spare energi må vi uansett.
Personlig har jeg lite tro på at den første løsningen gjør verden til et bedre sted. Jeg tror derfor vi kommer til å trenge alle de alternativene til kull, olje og gass vi kan finne. Bare da kan vi håpe å innhente 200 år med petroleumsforskning, utvinning og innvesteringer. De som frykter ”teknologioptimistene”, eller venter på den ene, beste løsning, har nok ikke helt forstått alvoret.
Erik Martiniussen 
Godt skrevet.
Veldig bra innlegg men dette får meg til å tenke, hva kan «lille» meg gjøre i hverdagen når man ser slike store problemstillinger? Tror mange som meg er opptatt av klimaspørsmål men tiltakene er så store (som man ser i innlegg) og det må involvere så mange (og mange penger) for at noe skal nytte. Dette gjør at jeg sitter litt med den følelsen (når slike spørsmål er oppe i media), at disse klima problemene gjelder ikke meg. Hva kan man gjøre for at de flest mennesker i Norge skal kunne engasjere seg nok, enkle tiltak som man kan ta i bruk med en gang og som kan «monne» noe? Jeg har litt tro på enkelt menneskets innsats også jeg (D mot G ligsom)!