Vi sitter alle i samme buss

– Dette er så utrolig relevant, skråler en jente som sitter ved siden av meg. Hun sier hun er fra Canada og driver med ”media og kampanjearbeid og sånt.» Det hun mener er relevant, er teksten til låta ”We are the Champions”. Bakgrunnen for dette utbruddet er at vi sitter i samme buss på veg til FNs klimakonferanse i Cancun (Mexico. På radioen spiller de Queen.

En høytstående embetsmann foran i bussen sender misbiliggende blikk bakover til NGO-representantene som synger. «Vi sitter alle i samme båt» er et kjent uttrykk. Men her sitter vi altså i samme buss – bokstavelig talt. Mens regjeringsrepresentantene har rosa delegasjonsbånd, har representantene for organisasjonene gule. Vi som representerer pressen har orange. Det er like mange av de gule og de rosa, men relativt få av de orange – så langt. Mange av møtene er lukket for dem med gule og orange bånd, men på bussen deler vi alt.

Utenfor vinduet står skarpladde politifolk, med våpen som strekker seg fra skuldrene til langt ned på knærne. Et militært kjøretøy har påmontert et maskingevær på lasteplanet. En mann med mustasje og grønn cap sikter på oss – betryggende. En og en halv time bruker vi hver dag, til og fra konferansesaler, med busser, sikkerhetskontroller og nye busser. Ingenting på samme sted.

Forhandlingene står nærmest i stille. I sentrum for konflikten står Kyoto-avtalens framtid, avtalen som forplikter rike land til å kutte sine samlede klimagassutslipp med 5,2 prosent innen 2012. Spørsmålet er hva som skal skje etter 2012.

Forrige uke fastslo Japan at landet ikke var interessert i å gå videre med Kyoto-avtalen, om ikke store land som USA og Kina også forpliktet seg til utslippskutt. Samtidig fastslo Venezuelas forhandlingsleder, Claudia Salerno, at det var uaktuelt for dem å forhandle dersom vestlige land valgte å skrote Kyoto, slik Japan og Canada har tatt til orde for. USA er på sin side ikke del av Kyoto-avtalen og har heller ikke tenkt å bli det. Dermed gjenstår EU som den eneste store blokken av rike land som forsvarer en videreføring av Kyoto. Men også i EU er det murring.

– Det er ikke noe poeng i at EU er de eneste som påtar seg slike juridiske forpliktende utslippskutt, uttalte Peter Wittoeck fra EU-delegasjonen fredag, og viste til at EU bare hadde ansvar for 12 prosent av verdens klimagassutslipp. Han understreket likevel at EUs primærstandpunkt var at man ønsket en videreføring av Kyoto.

Midt oppe i dette spillet har Norge tatt til orde for å søke enighet på de områdene hvor det er mulig, og heller utsette spørsmål som oppfattes som vanskelige. Men også denne posisjonen har fått et skudd for baugen. For ifølge USAs forhandlingsleder, Todd Stern, er det uaktuelt for USA å forhandle på en slik måte. USA vil ha innrømmelser fra voksende økonomier som Kina og India.

– Det vi må gjøre, er å finne fram til en balansert avtale som dekker alle områder, uttalte Stern på en pressekonferanse fredag. Han avviste at det kunne bli aktuelt å forhandle seg fram til en enighet på enkelte områder.

– Jeg tror ingen frukter henger lavere enn andre frukter. Det er vårt syn, og det er et sterkt syn, sa en tydelig kompromissløs Stern.

– Vi kan ikke utelukke at det blir havari, uttalte EU-delegasjonens Artur Runge-Metzger.

Likevel, til tross for mørke skyer over forhandlingene, er tonen landene imellom mindre kompromissløs enn den var i København for ett år siden. Ingen er like aggressive, ingen hemmelige dokumenter – så langt. For i praksis er det hele FN-prosessen som nå står på spill, og det vet delegatene.

– Om ingen vil inngå kompromisser, får vi heller ingen avtale, uttalte lederen for FNs klimasekretariat, Christiana Figueres, fredag.

Så langt har kompromissene sittet langt inne. Men mandag ankommer de første ministrene og statsrådene. De har hverken gule, orange eller rosa bånd og slipper å lytte til Queen sammen med oss andre. Kanskje kan det hjelpe på den trykkede stemningen i Cancun?