Kan stanse skogmilliarder

Miljøvernminister Erik Solheim truer med å stanse utbetalingen av milliarder med bistandspenger til Brasil. Årsaken er økt avskoging.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Klassekampen.

6 milliarder kroner har Norge lovet i penger til Brasil, om landet klarer å stanse avskogingen.  Over en milliard skal allerede være utbetalt. Likevel øker nå avskogingen i det Sør-Amerikanske landet dramatisk. Samtidig behandler regjeringen i Brasil i disse dager en ny lov, som vil gjøre det enda lettere å hogge skog. Det kan bety at de norske pengestrømmene kan stanse opp, bekrefter Solheim.

– Dersom avskogingen øker i Brasil vil det få betydning for utbetalingene fra Norge, sier Erik Solheim til Klassekampen.

Flere drap

Det er Regnskogfondet som nå slår alarm om situasjonen i Amazonas.

– Vi ser svært alvorlig på de siste måneders utvikling, sier leder Lars Løvold. Han mener det er helt riktig å skru igjen den norske pengekrana om avskogingen fortsetter på samme nivå som nå, og får støtte fra Adriana Ramos i den brasilianske miljøorganisasjonen Instituto Socioambiental.

– Blir denne loven vedtatt vil det bli umulig for Brasil å fullføre sine forpliktelser. Norge bør derfor knytte klare krav om resultater til de pengene de bevilger, sier Ramos til Klassekampen.

Brasil har lenge blitt regnet som et foregangsland når det kommer til å bevare regnskog. I 2009 opprettet forhenværende president Lula da Silva det såkalte Amazonas-fondet, og de siste fem år har avskogingen blitt redusert med hele 70 prosent.

Men nå er utviklingen i ferd med å snu. Over hele landet har konfliktene mellom landbruksinteressene og miljøvernere økt, og i mai ble to miljøvernere skutt og drept i delstaten Pará. Drapene er de siste i rekken på over 1100 drap som har skjedd på grunn av landkonflikter i Brasil de siste 20 årene.

Krever evaluering

Ramos som mener den foreslåtte skogloven har gjort det letter for de store jordbruksinteressene å ta seg til rette.

– Før måtte de som drev med ulovlig skoghogst betale store bøter. Med det nye lovforslaget vil alle som har hugget ulovlig skog etter 2008, slippe unna uten å betale i det hele tatt, sier hun og oppfordrer norske myndigheter til å ta saken direkte opp med Brasil. Men Erik Solheim vil foreløpig ikke love noe. Han peker på det han kaller en ”kontinuerlig dialog” mellom norske og brasilianske myndigheter om regnskogspengene.

Løvold i Regnskogfondet kan fortelle at det i løpet av våren kom to ulike rapporter som uavhengig av hverandre bekrefter at avskogingen i Amazonas er på vei opp. Konsekvensen er økte utslipp av klimagasser, siden avskoging er landets klart største kilde for klimagassutslipp. Tallene viser at avskogingen har økt med hele 30 prosent i enkelte regioner.

Solheim sier han tar bekymringsmeldingene fra Regnskogfondet på alvor.

– For Norge er det viktig at bidragene til Amazonas-fondet gis på bakgrunn av oppnådde resultater i form av redusert avskoging, og at pengene brukes til å finansiere aktiviteter som igjen skal bidra til å redusere avskogingen, sier han.

Adriana Rsamos mener det nå er på tide å evaluere virkningene av det såkalte Amazonas-fondet som Norge betaler inn pengene til. Fondet forvaltes av den Brasilianske utviklingsbanken, men Ramos mener pengene ikke når fram til de som behøver dem. Løvold i Regnskogfonde er enig.

– Resultatene i Brasil så langt skyldes politiske tvangstiltak, sterkere overvåking, kutt i subsidier og strengere straffer. Nå må man også ta i bruk gulroten og distribuere midler til kommuner, indianske territorier, og belønne de som tar var på skogen, sier han.

Urbefolkning

Både Ramos og Løvold mener det er urbefolkningen i Brasil som er best egnet til å ta vare på regnskogen. De får støtte fra Andy White, i Washington-baserte Rights ans Resources Initiativ.

– Urbefolkningen er uten tvil de som er flinkest til å ta vare på skogen. Dett er et kjent fenomen over hele verden, sier White til Klassekampen

– Å anerkjenne urbefolkningens eiendomsrett til skogen er derfor det mest effektive tiltaket for å ivareta regnskog, sier han.

– Årsaken er enkel. De offentlig eide skogene er de som i all hovedsak hugges ned, eller gjøres om til landbruksområder. Derfor skjer det meste av avskogingen der. Urbefolkningen er mer avhengig av skogen. De er opptatt av å ta vare på den. De best bevarte skogene i både Mexico og Brasil er forvaltet av urfolksgrupper, sier han.

– Tror du dette har vært et underkjent faktum i forhandlingene om regnskog?

– Å absolutt. Dette er den absolutt billigste måten å ta vare på regnskog, sier White.

– Det koster nesten ingenting, sammenliknet med prisen for å opprette og drifte naturreservater, sier han.

– Dersom du kaster ut urbefolkningen, må du jo betale andre for å passe på skogen, sier han.