Tidligere FN-sjef oppfordrer til klimakutt i Norge

Posted by

Tidligere sjef for FNs klimasekretariat, Yvo de Boer, mener det vil være lurt av Norge å gjennomføre flere klimakutt på hjemmebane.

Yvo de Boer mener Norge kan tjene på å kutte mer hjemme (Foto: Erik Martiniussen)

– Mange snakker om behovet for nye ideer i klimapolitikken. Jeg mener vi ikke har behov for flere ideer. Alle ideene er der ute allerede, sier tidligere leder for FNs klimasekretariat, Ivo de Boer til Natur og Miljø.

De Boer ble for alvor kjent da han tok til tårene under et møte på Bali i 2007. Han arbeidet iherdig for å få til en global enighet fram mot København-møtet i 2009, men må i etter tid innrømme at han mislyktes. Han trakk seg fra jobben etter København-møtet.

Fortsatt tillitt til FN

– For folk flest ser det antakelig ut som om vi ikke har fått til noe som helst i FN. Det er tjue år siden forhandlingene startet i Rio, og det er sant at de avtalene vi har blitt enige om, på ingen måte er tilstrekkelige til å løse problemet, sier han i dag.

– Likevel mener jeg vi må etterstrebe en ny avtale. Det er viktig fordi det er avgjørende for vår framtid, men også fra et næringslivsperspektiv er det viktig. For en internasjonal prosess skaper langsiktige rammebetingelser for industrien, sier diplomaten som understreker at selv vage krav har betydning.

– Kravet om å holde temperaturstigningen på under 2 grader kan virke vagt, men har likevel vært viktig for å gi privat sektor et blikk for hva framtiden vil bringe, sier han og bruker et eksempel.

– Økonomisk sett kan det være fornuftig å bygge ekstremt ineffektive kullkraftverk i dag.  Men om man vet at politikerne ønsker slike kraftverk til livs, så er det mindre interessant å investere i også økonomisk, sier han.

For grønn vekst

De Boer arbeider i dag for rådgivningsfirmaet KPMG, og var i januar i Oslo for å snakke om hvordan det offentlige og private kan samarbeide om klimaløsninger.

– Nærmere 85 prosent av alle investeringer som gjøres i energisektoren globalt er private, sier de Boer. Det betyr at om vi ikke klarer å få private investeringer til å gå i riktig retning, framfor i gal retning, så er vi i store vansker. Jeg tror derfor et offentlig- privat samarbeide er nødvendig for å sikre at private investeringer går i riktig retning, heller enn gal retning, sier han. Han mener det er viktig å spesifisere innholdet i en grønn økonomi, land for land.

– Mange snakker om grønn vekst. Men hva betyr det egentlig? Dersom vi kan spesifisere og vise fram innholdet i en slik vekst, tror jeg det også vil få en smitteeffekt på klimaforhandlingene, utdyper han.

– Ser du noe område der Norge kan satse for å bidra til en energiomlegging?

– Norge er jo fortsatt helt avhengig av olje- og gassindustrien. Samtidig har dere et mål om å kutte utslippene 100 prosent. Spørsmålet nå er hvordan dere vil gjøre det, sier de Boer.

– Skal dere kjøpe dere ut med kvoter i utlandet, eller transformere økonomien deres? Om dere velger den siste, så betyr det at dere må investere i energi, transport og bygningssektoren. Men det betyr også at man må satse på industri for framtiden, sier han.

– Mange i Norge mener man heller bør kjøpe kvoter i utlandet, framfor å gjennomføre kutt på hjemmebane?

– Jeg tror ikke det vil bryte med Kyoto-avtalen å heller satse på kvoter. Kyoto fastslår at mesteparten av utslipskuttene tas hjemme, men er upresis på hva mesteparten betyr. Det fundamentale spørsmålet er derfor hva som er fornuftig for Norge, sier de Boer og tegner opp et bilde.

– Dersom man har en krone, må man spørre seg hva man skal bruke den krona til. Skal man investere krona i egen økonomi eller i andres økonomi? Det spørsmålet bør man stille seg fortløpende, sier han.

Durban et gjennombrudd

– Du mener at klimaavtalen fra Durban var et gjennombrudd. Hva mener du med det?

– Forhandlingene har lenge vært låst fast i en konflikt mellom rike og fattige land. I Durban allierte EU seg med Afrika mot de store utslippslandene. Det var noe helt nytt.

– At enkelte land, ledet av EUs klimakommissær Connie Hedegaard, nektet å dra hjem, før man hadde en avtale, var avgjørende, sier han.

I Durban ble landene enige om å forhandle fram en ny global klimaavtale innen 2015. De Boer mener formuleringene om hvordan avtalen skal se ut er vage, men mener mulighetene for å stramme inn tolkningsrommet er større nå enn det var før København i 2009.

Saken er publisert i denne utgaven av Natur & Miljø.

Debatten om Durban:

Var klimatoppmøtet viktig eller ikke? Les mer her.

Les mer:

Full krig i regjeringen om klimapolitikken

9 av 10 mener regjeringens klimapolitikk ikke gir resultater

Hva betyr klimaavtalen i Durban

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s