Lagt ut av Norge kommer til å skrive under på en ny klimaavtale i Doha. Det fastslår Norges sjefsforhandler Henrik Harboe.
Mandag 26. november startet FNs klimaforhandlinger i Doha i Qatar. Øverst på dagsorden står videreføring av Kyoto-avtalen etter 2012, en såkalt Kyoto-2-avtale. Lite står i veien for at en slik avtale vil bli undertegnet i Doha.
I tråd med den nye avtalen kommer Norge med all sannsynlighet til å forplikte seg til å kutte sine klimagassutslipp med 30 prosent innen 2020. EU skal på sin side kutte sine utslipp med 20 prosent i samme periode. Australia og Sveits er det to andre landene som er interessert i å forplikte seg til en Kyoto-2-avtale.
– Vi drar til Doha for å bli enige om Kyoto-2, bekrefter Norges forhandlingsleder Henrik Harboe. Den nye avtalen er sterkt ønsket av u-landene, som krever at Europeiske land går foran med juridisk, forpliktende kutt. Den nye avtale vil etter alle praktiske formål gjelde fra 1. januar 2013.
Forsiktig optimisme
Norge og EU har i dag påtatt seg forvillige mål om å kutte klimagassutslippene sine med henholdsvis 30 og 20 prosent innen 2020. Med en Kyoto-2-avtale vil disse forpliktelsene bli internasjonalt forankret.
– At Kyoto-avtalen berges er veldig viktig. Det er det eneste juridiske verktøyet vi har internasjonalt for regulerting av klimagassutslipp, sier rådgiver i Norges Naturvernforbund (NNV), Ola Skålvik Elvevold.
Klimatoppmøtet i Doha varer to uker, og vil bli holdt i en atmosfære av forsiktig optimisme. Etter at klimatoppmøtet i København havarerte i 2009, har landene med ustø skritt forsøkt å bygge opp igjen tillitten til FNs klimaforhandlinger. I 2010 ble man enige om reise et fond på 100 milliarder dollar, for å hjelpe fattige land å møte klimakrisen. Dette fondet skal være på plass innen 2020, og skal forvalte penger som skal brukes til flomsikring, matvaresikkerhet, bevaring av vannressurser i fattige land. Slik skal disse landene bli bedre i stand til å møte klimaendringene.
Framgangen fortsatte under klimatoppmøtet i Durban i Sør-Afrika i 2011. Her ble landene enige om å videreføre Kyoto-avtalen med et Kyoto-2, som nå altså skal vedtas i Doha. I tillegg ble man enige om å forhandle fram en ny internasjonal, klimaavtale, som skal gi alle verdens land juridisk forpliktelser til å kutte utslipp, innen 2020. I Doha skal man bli enige om grunnsteinene i denne nye avtalen, som foreløpig kalles for Durban-avtalen.
– Fiasko uten Kyoto-2
Den tidligere norske forhandlingslederen Harald Dovland, er en av dem som har fått i ansvar å lose fram Durban- avtalen.
– Forhandlingene om Durban-avtalen har gått mye bedre enn jeg hadde trodd. Den store utfrodringen er nå å få med de store utsippslandene, å få de med på en forpliktende avtale, sa Dovland.
Samtidig henger arbeidet med Durban-avtalen nøye sammen med hva som skjer innenfor de andre forhandlingssporene. Får ikke U-landene gjennomslag for sitt krav om videreføring av Kyoto, faller sannsynligvis forhandlingene om den nye avtalen, Durban-avtalen, også sammen. Det gjør Kyoto-2 ekstra viktig.
– Politisk sett er disse elementene knytet tett sammen. Blir det ikke orden på Kyoto-2, blir det heller ikke noe fornuftig på Durban-plattformen, bekrefter Dovland.
Videreføring av Kyoto-avtalen står dermed helt øverst på dagsorden, i Doha.
– Vi må få på plass en Kyoto-forlengelse i Doha. Det er minstemålet, sier Norges forhandlingsleder Henrik Harboe, til Klassekampen.
– Vil det være fiasko om man ikke får på plass en ny Kyoto-periode?
– Ja, det kan man på en måte si. Vi fattet det vedtaket i Durban, og det er ekstremt viktig for u-landene, sier Harboe.
Kritiserer EU og USA
Men det er en sterkt redusert Kyoto-avtale som nå kan bli videreført i Doha. USA er som kjent ikke del av Kyoto-avtalen. I tillagg har Japan, Canada og Russland sagt at de ikke vil være med på Kyoto-2. NNV-rådgiver Ola Elvevold, er opptatt av at disse landene må presses til innrømmelser.
– At disse landene har hoppet av, har vært veldig ødeleggende for prosessen. Det bygger ikke tillitt, sier han.
– Hva slags rolle kan Norge spille?
– Først og fremst må Norge påse at vi får en ny Kyoto-periode på plass, og se til at den blir så meningsfull som mulig. Samtidig bør Norge våge å gå i rette med de som har hoppet av avtalen. USA og Canada er her i en særstilling, sier Elvevold. Han mener det etter gjenvalget av Obama, og orkanen Sandy, som var med å bevisstgjøre mange amerikanere om klimaendringene, eksisterer et momentum for å presse USA.
– Dette momentet må Norge utnytte, og gi klar beskjed til USA Det skader ikke om USA ser at det ikke bare er u-land som kritiserer klimapolitikken deres. Norge bør gi klart uttrykk for at ambisjonene deres er for lave, sier Elvevold.
– Hva med Norges egne ambisjoner? Norge har lenge lovet å kutte utslippene sine 30 prosent innen 2020, men vil øke ambisjonen til 40 prosent om man får en internasjonal avtale. Er det på tide å øke denne ambisjonen?
– Løftet om å øke ambisjonen til 40 prosent har ligget på bordet helt siden 2009. Det er vanskelig å vite hva slags virkning det vil ha, om Norge gikk inn for dette nå. Men det ville i hvert fall ikke skadet prosessen. De betingelsene Norge ga for å øke ambisjonen til 40 prosent, var at det skulle komme et nytt klimaregime på plass, der flere land skulle delta på en meningsfull måte. Ingen u-land er med på noe bindende regime i dag. Men alle de store statene har egne mål og alle har sagt seg enige om å tiltre en ny avtale innen 2020. Betingelsene for å heve ambisjonene er derfor møtt, sier Elvevold. Han kritiserer også EU for svake klimamålsettinger.
– EU holder fast på målet om 20 prosent kutt. Men med tanke på at EUs egne politiske planer og initiativ allerede vil gi et større kutt enn 20 prosent fram mot 2020, så framstår dette mer og mer som ren stahet, sier NNV-rådgiveren.
Fra u-landenes sider har det vært et poeng at Kyoto-2 må inneholde delmål for kutt, fram mot 2020. Det er et krav Elvevold mener er fornuftig.
– Det er viktig å ikke låse fast ambisjonen til 2020, sier han.
– Derfor må vi få på plass en mekanisme som gjøre det mulig å øke ambisjonene underveis.
Flere andre temaer skal også diskuteres i Doha. Ikke minst hvordan de rike landene skal klare å reise 100 milliarder dollar i klimatilpasningspenger. Regnskog er et tredje tema det er uro rundt.
Saken sto på trykk i Klassekampen den 26. november
Erik Martiniussen 