Lagt ut av Tørke, flom og orkan har preget alle kontinent. 2012 har vært et ekstremt klimaår, fastslår Verdens meteorologiske organisasjon.
Det er liten tvil om at klimaendringene er her. 0,8 grader har gjennomsnitts-temperaturen på jorden steget siden førindustriell tid, og nå begynner man å se konsekvensene mener Verdens meteorologiske organisasjon (WMO).
Arktis smelter
Aldri har isen i Arktis smeltet så mye som den gjorde i 2012. Isdekket i Arktis hadde i sommer bare halvparten av den utstrekningen det pleide å ha i perioden 1979-2000. Den forrige smelterekorden fra 2007 ble slått med 18 prosent, fastslår WMO.
Med et slikt smeltetempo vil vi med all sannsynlighet har et isfritt Arktisk innen utgangen av dette århundre.
Også på Grønland smeltet isen langt mer enn hva den har pleid å gjøre i sommerhalvåret. Aldri har man målt så mye smelting på Grønland i løpet av sommeren, som det man gjorde i 2012. [Les om smeltingen på Grønland]. I mai ble det for første gang målet en mai temperatur på nesten 25 grader (24,8 grader) i Ivittuut/Narsarsuaq.
Rekordvarmt i USA og Europa
Men Arktis er langt i fra den eneste regionen som har opplevd varmt vær i 2012.
En ekstrem varmeperiode rammet hele den nordlige halvkule i mars, april, mai. Verst var situasjonen i USA, som opplevde den verste tørken i manns minne. Ikke mindre enn 15000 steder i USA satte ny varmerekord i mars måned. Dette til tross for at de gamle varmerekordene mange steder var mindre enn et år gamle. For 2011 hadde også vært et rekordhett år i USA.
Mer enn 60 prosent av landarealet i USA ble rammet av tørke, og matproduksjonen falt dramatisk. Samtidig falt kornproduksjonen også i Russland og India, som følge av ekstrem tørke (Se link).
Også i Europa hadde vi ekstremt varmt vær i våres. Her i Norge ble det satt varmerekord for mars måned, da man i Grimstad målte 23,1 grader (NRK melder om varmerekord). En ny norgesrekord sto for fall den 25. mai, da målestasjonen på Gvarv i Telemark målte rekordhøye 31,1, grader. Det er det varmeste som noen gang er målt i en mai måned her til lands. (Les mer: Ny varmerekord andre dag på rad).
Her i Norge høres slike temperaturer ok ut. Verre var det for befolkningen på Kypros. Der oppleve man at gradestokken 8 dager på rad steg over 40 grader. Mange eldre havnet i koma og fikk heteslag. Frankrike opplevde en kort, men sterk hetebølge i august, med temperaturer høyere enn det man målte under den langvarige hetebølgen i 2003. Den gang mistet 15.000 mennesker livet. Heldigvis var hetebølgen i Frankrike kortere denne gangen.
Over hele Europa ble det målt rekorder. En av de mer eksotiske ble målt i Tsjekkia, som opplevde afrikanske temperaturer på mer enn 40 grader i august. Ny rekord det også. Se bilder fra heten i Tsjekkia. I Spania førte varme og tørke til at nesten 200.000 hekter med skog brant ned.
Hetebølger i Asia
Men også i Asia var det unormalt varmt i våres. Kina hadde sin varmebølge i april og mai, med gjennomsnitts-temperaturer mer enn fem grader over normalen, ifølge WMO. Tilsvarende hadde Russland ekstreme varmeperioder i juli og august, med gjennomsnitts-temperaturer mellom 29 og 37 grader over store deler av det sentrale Russland.
Japan hadde en tilsvarende varmebølge i juli, august, med temperaturer 5,5 grader over normalen fra perioden 1981-2010.
Varmebølgen i Kina hadde store konsekvenser for kornproduksjonen, med over en million hektar med jordbruksareal ødelagt i Yunnan og Sichuan provinsen. 9,6 millioner mennesker ble rammet av tørken, som førte til matmangel i flere regioner. 2,3 millioner mennesker fikk mangel på vann. Også Sør-Amerika opplevde man ekstrem tørke. Delere av det nordlige Brasil hadde sin sterkeste tørke på over femti år, med mer enn 1000 byer og landsbyer rammet.
Flommer i Australia, Afrika og Sør-Amerika.
Varmere temperatur gir mer fordampning. Mens temperaturen i Europa og USA nådde sitt maksimum, opplevde mange afrikanere den våteste sommeren noensinne. I land som Mauritania, Mali, Niger og Burkina Faso, regnet det 40 prosent mer enn vanlig.
Store deler av Vest-Afrike opplevde ekstreme flomepisoder i monsunen. Nigeria og Tsjad var blant landene som ble hardest rammet. I Nigeria alene ble over en halv million mennesker evakuert fra hjemmene sine, og presidenten kalte flommen en en nasjonal katastrofe. Også Kenya og Tanzania opplevde ekstremnedbød i mai og april.
I Storbritannia regnet folk nesten bort i april og juni, som var de våteste april og junimånedene som noen gang er målt der i landet. I november var det klart for flom igjen, med stadig nye forsikringskrangler.
Etter at varmen hadde gitt seg i Kina, fikk også kineserne regn. Beijing og Hebei-provinsen opplevde ekstrem nedbør i perioden april til mai. Mange målestasjoner satte nedbørsrekorder. I september var det Pakistan sin tur til å oppleve ekstremnedbør. I Punjab-provinsen, Balochistan og Sindh ble mer enn 5 millioner mennesker rammet av flom, 460.000 hjem ble ødelagt sammen med veier og annen infrastruktur. Hundrevis ble drept ifølge CNN.
Australia hadde ekstrem flom i mars, der 13.000 mennesker måtte forlate sine hjem i New South Wales.
Russland hadde ekstremnedbør i perioden mai til oktober. Den 21. mai målte man i den russiske byen Krasnodar en nedbørsrekord på 110 mm i løpet av bare 2 timer. Påfølgende flom ødela mer enn 50 hjem i byen, melder WMO. [Se de ekstreme bildene fra Russland i The Guardian].
Etter den ekstreme tørkeperioden i mars, opplevde USA en periode med ekstrem nedbør. Den tropiske stormen Debby brakte inn enorme mengder med vann inn over kontinentet. Juni ble den våteste måneden målt i Florida noensinne.
I august var det Buenos Aires sin tur. Nedbørsmengdene slo månedsrekordene over store deler av landet. I Karibia og USA var det orkanen Sandy som gjorde mest inntrykk. Orkanen drepte et hundretalls mennesker i Karibia, før den fortsatt inn over det amerikanske kontinentet og drept hundre til. Uværet ødela infrastruktur for milliarder. Tusenvis mistet hjemmene sine.
Hva skjer i Doha?
Det er uvisst om det ekstreme været vil sette noe fart på klimaforhandlingene i Doha, men mange mener orkanen Sandy har brakt liv i klimadebatten i USA. President Barack Obama er inne i sin siste presidentperiode. Han kan ikke søke gjenvalg, og kan om han ønsker ta større risiko for å få til politiske resultat.
Men skal vi to organisasjonen Climate Action Network, har ikke USA spilt noen konstruktiv rolle i Doha så langt. Blant annet skal USA ha satt seg på bakbeina i spørsmålet om felles regnskapsregler knytet til utslippstall. Det er et spørsmål vi like gjerne kan utsette til seinere forhandlingsrunder, skal den amerikanske delegasjonen ha hevdet.
Selv reiser jeg til Doha søndag 2. desember. Jeg kommer til å gi oppdateringer fra forhandlingene her på bloggen.
Data i denne artikkelen er i hovedsak hentet fra Verdens metrologiske organisasjon [Se link for mer informasjon].
Les mer:
Skriver under på ny klimaavtale
Drivhusefffekten truer norskmat
Hva er årsaken til stillstanden?
Erik Martiniussen 