Lagt ut av 
FNs generalsekretær Ban Ki-moon oppfordrer rike land til å ta ledelsen i arbeidet med å kutte klimagassutslipp. Tirsdag startet høynivådelen av klimaforhandlingene i Doha.
– Det unormale har blitt det normale, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon, da han åpnet høynivådelen av FNs klimakonferanse tirsdag.
Miljøvernministre fra hele verden har nå ankommet hovedstaden Doha, i det lille arabiske emiratet Qatar, for å diskutere en framtidig klimaavtale.
Ban Ki-moon etterlot ingen tvil om at klimaendringene er i gang:
– Fra Mosambik til Filippinene og Haiti, har vi sett 100.000-vis av mennesker bli utsatt for ekstremvær og flom. I 2012 har tørke ødelagt avlinger over hele verden fra USA til Brasil. – Klimaendringene er en utfordring for hele menneskeheten, sa Ban Ki-moon.
I løpet av klimaforhandlingene i Doha har det blitt enda klarere at klimaendringene kommer raskt og at de er alvorlig. Forrige uke slapp Verdensbanken en ny rapport som har fått stor oppmerksomhet i Doha.
Den viser at verdens utslipp nå er så høye at temperaturen på jorden kan øke med 4 grader før utgangen av dette århundre. Det er dobbelt så mye som det såkalte 2-gradersmålet vedtatt av FN.
FNs generalsekretær brukte rapporten fra Verdensbanken til å advare:
– Utslippet av klimagasser er høyere enn noensinne, sa han under sin tale. – All forskning viser at om utslippene ikke kuttes nå, vil det bare føre til større problemer i framtiden.
Den nye rapporten Ban Ki-moon refererte til er forberedt for Verdensbanken av to tyske forskningsinstitusjoner. Den fastslår at dagens utslipp peker mot fire graders oppvarming.
Men oppvarmingen vil ikke bre seg jevnt ut over jorden. Øker gjennomsnittstemperaturen med 4 grader, kan den øke opp mot 7 grader i Arktis, fastslår Bjerknes senter for klimaforskning. Deler av Afrika, som allerede opplever ekstreme sommertemperaturer, kan bli helt ubeboelig.
– Klimaendringene truer med å forandre verden på en måte som vil gjøre den helt annerledes for våre barn og barnebarn. Klimaendringene er en av de aller største utfordringene vi står overfor, sa president i Verdensbanken, Jim Yong Kim, da rapporten ble lansert.
Rapporten fastslår ugjenkallelig at fire graders oppvarming vil være katastrofalt. Store byer kan synke i havet når Grønlandsisen smelter, matproduksjonen vil stagnere, og tørre områder vil spre seg. Vannmangel vil bli et økende problem.
Dette er bakgrunnen for at verdens land sikter mot å begrense oppvarmingen til 2 grader:
– Vi må holde oss under 2 graders oppvarming, sa Ban Ki-moon da han talte i Doha. – Da kan vi unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. Vi har teknologien, kunnskapen og ressursene som skal til for å klare det, sa han i sin tale.
På en pressekonferanse samme dag oppfordret han rike land til å ta ledelsen:
– Klimasaken må ledes av i-landene. De har ressursene og teknologien som skal til, sa generalsekretæren.
– Industrialiserte land må tilby teknologi og finansiell støtte til fattige land, slik at de kan hjelpes til å utvikle seg og kutte egne utslipp. Mange fattige land har ikke kapasitet til å gjøre dette på egenhånd, understreket Ban Ki-moon.
– Selv om i-landene har forårsaket klimaendringene, så rammer de nå blindt. Både fattige og rike blir rammet av dem. Rike land bør derfor ta lederskap, sa han.
Ban Ki-moon pekte i dag på fem viktige spørsmål som må løses i Doha:
- Det første spørsmålet gjaldt en ny forpliktelsesperiode under Kyoto. Det må man bli enige om i Doha, mente Moon, som viste til at den eksisterende forpliktelsesperioden løper ut i 2012.
- Som nummer to på listen framhevet han behovet for framdrift rundt spørsmålet om langsiktige kutt, altså kutt som skal skje etter 2020.
- Som en tredje utfordring, nevnte han behovet for å få på plass Det grønne klimafondet. Fondet skal brukes til å finansiere klimatiltak i fattige land. Et sekretariat og et styre er opprettet, men fondet inneholder fortsatt ingen penger.
- Den fjerde utfordringen fra Ban Ki Moon gjaldt en nye klimaavtalen som skal gjelde innen 2020. Moon mener denne må være juridisk forpliktende, og at landene må ha en klar handlingsplan for når denne avtalen skal være klar.
- Den siste utfordringen i Doha, er å tette gapet mellom de klimakutt statene har vedtatt og de kutt det er behov for om verden skal nå 2-gradersmålet. Avstanden mellom vedtatte mål, og hva som kreves av kutt for å nå dette målet er fortsatt stort.
Klimakonferansen i Doha er inne i sin aller siste og mest avgjørende uke, og svært mange spørsmål er enda ikke avgjort. Målet er å videreføre Kyoto-avtalen med en ny forpliktelsesperiode.
Denne skal forplikte EU, Australia, Norge og Sveits til å kutte utslipp med mellom 20 og 30 prosent innen 2020. EU sier de vil kutte 20 prosent innen 2020, og har allerede kuttet med 18 prosent.
Mange u-land mener derfor ”tilbudet” fra EU egentlig er uten innhold. De forventer økte ambisjoner, før de selv vil gå med på å kutte utslipp.
Et annet avgjørende spørsmål gjelder den nye klimaavtalen som skal overta for Kyoto-avtalen i 2020. Der Kyoto-avtalen bare forpliktet industrialiserte land til å kutte utslipp, skal den nye avtalen forplikte alle verdens land.
Men i henhold til klimakonvensjonen, grunnloven for FNs klimaforhandlinger, har de rike landene plikt og ansvar til å lede, slik Ban Ki-moon nå tar til orde for. Det har rike land fortsatt til gode å gjøre, mener mange fattige land. De viser til at verken USA. Russland eller Japan har redusert utslippene tilstrekkelig, og at EU heller ikke har gjort nok. Uten økte forpliktelser vil de heller ikke godta forpliktelser for egen del.
Les mer:
Erik Martiniussen 