Lagt ut av Har du glemt å kjøpe julekalender? Fortvil ikke. Hver morgen fram mot jul tilbyr jeg et ørlite gløtt inn i bakterienes hemmelige verden. Bak hver luke finner du en liten historie om våre venner bakteriene.
Vi er alle barn av bakteriene. Likevel lærer vi knapt noe om dem i skolen. Bak dagens luke finner du bildet av en liten regnsky og en særegen god og klar lukt. For visste du at lukten av regn faktisk ”er” noe konkret, og at historie om den lukten kan si noe langt mer om både mennesker og bakterier?
Har du noen gang gått ut på trappen like etter et kraftig regnskyll? Har dratt inn den friske luften gjennom nesten og ned i lungene og kjent hvordan regnet liksom har gitt luften en ny skarp konsistens – som om den er renere og med en umiskjennelige deilig lukt? Den friske eimen du kjenner er faktisk et kjemisk stoff kalt geosmin (C12H22O), et stoff som produseres av en klasse jordbakterier kalt aktinobakterier. Når regnet treffer marken løser geosmin seg opp i luften slik at menneskene kan lukte det. Faktisk kan mennesker lukte geosmin ned i utrolig små konsentrasjoner, ned til en part per billion, jepp per billion! Til sammenlikning kan en hai lukte blod ned til en part per milion. Det betyr at den menneskelige nese er 200 000 ganger mer sensitiv for geosmin, enn hva en hai er for blod.
En kan spørre seg hvorfor mennesker har utviklet denne merkelige evnen gjennom evolusjonen? Ingen klare svar fins på dette, men kanskje skyldes det behovet for å kunne lukte regn for å få tilgang på vann?
Aktinobakterier er en svært artsrik klasse jordbakterier som spiller en helt avgjørende rolle i nedbrytning av løv, dødt gress og annet organisk materiale. De har slik en uvurderlig verdi også for jordbruket fordi de danner humus som nytteplanter trenger for å vokse. Mange aktinobakterier fikserer også nitrogen som er viktig for plantenes røtter. Og ikke nok med det: Blant aktinobakteriene finner vi den utrolige slekten av streptomyces som produserer det helt avgjørende viktige antibiotikumet streptomycin. Streptomycin ble oppdaget allerede i 1943, av amerikanerne Albert Schatz og Selman Waksman, og var det første antibiotikumet som ble brukt for å behandle tuberkulose. Streptomycin har slik reddet millioner av menneskeliv. Så neste gang du står det ute på trappen og trekker inn den deilige friske lukten av geosmin, skjenk en liten tanke til de vennlige aktinobakteriene og deres slektninger for alt de gjør for oss.
I morgen: Ny luke.
Erik Martiniussen 