Klimaendringene rammer Norge hardere og hardere.
Så skjer det igjen: Det er femtiårsflom i Gudbrandsdalen. Men det er ikke femti år siden siste. Flommen deler Norge i to, var overskriften i NRK for syv år siden. Da var det 100-årsflom, man kalte det. Så var et Pinse-flommen i 2013 da, den som kostet samfunnet en halv milliard kroner, for ikke å glemme katastrofeflommen i Gudbrandsdalen 1995, der tusenvis av mennesker ble berørt, i tillegg til storflommen i 2015. Alle disse flommene var i Gudbrandsdalen. I tillegg har det være en rekke andre flommer rundt om i landet de siste årene, som storflommen i Kongsberg i 2007, oktober-flommen på Vestlandet i 2014, flommen i Telemark i 2015, og flommen på Sørlandet i 2017.
Den nye normalen
Været er ikke som det var. I bare tre av de siste tjue årene har det regnet og snødd mindre her til lands enn det gjorde i gjennomsnitt for perioden 1961 til 1990.[1] Det regner nå 20 prosent mer i Norge enn for 100 år siden, rapporterer Metrologisk institutt. Den økte nedbøren henger sammen med økt global oppvarming. Siden førindustriell tid, har gjennomsnittstemperaturen på jorda steget med 1 grader og mer enn 2 grader nord for 64 breddegrad. Det har gitt mer fordampning og vanndamp i atmosfæren, noe som unektelig gir mer regn.
Klimaendringene kommer til å koste Norge dyrt. De årlige flommene koster milliarder. Hva som må til av investeringer for å møte den nye normalen, er nesten umulig å regne på. Men tall fra Norsk Vann sier at det trengs nesten 500 milliarder kroner, nesten et halvt statsbudsjett, for å oppgradere vann og avløpsanleggene fra 2012-standard til 2030-standard.
Oslo blir som Bergen
For det er ikke tvil om at vi vil få enda mer regn. For noen år siden fikk regjeringen utarbeidet en studie som skulle si noe om hva slags virkninger klimaendringene har for Norge. Med i arbeidet med studien var noen av Norges fremste metrologier, glasiologer og klimakjennere. Et av de klareste funnene i studien var at vi vil få enda mer regn her til lands. Data viser at nedbøren i Norge kan fortsette å øke med nye 30 prosent fram mot 2100. Samtidig vil dager med kort og intensivt regn fortsette å øke i hyppighet.[2] Det betyr at en by som Bergen, som i dag mottar nesten tre meter med nedbør i året, vil kunne få opp mot fire meter regn i året. Oslo vil kunne få opp mot to meter regn i året, ikke langt unna hva nettopp Bergen hadde i midten av forrige århundre. Mer nedbør gir mer snø i høyfjellet om vinteren, noe som igjen gir kraftige vårflommer. Flom og regn rammer matproduksjonen vår. I Gudbrandsdalen ligger nå flere hundre mål jord under vann. Under flommen i 2011 regnet det 170 prosent av hva metrologisk institutt regnet som normalt for juni måned.[3] Vannet høljet ned over hele Sør-Norge, og avlinger av poteter og korn råtnet på søkkvåte jorder. Kornproduksjonen falt med 14 prosent på landsbasis,[4]
Verst i Arktis
Årsaken til at klimaendringene rammer Norge så hardt, er at vårt langstrakte land ligger så langt nord. For så langt viser alle klimamodeller at den globale oppvarmingen ikke er jevnt fordelt. Oppvarmingen skjer mye raskere i Arktis, enn den skjer på resten av kloden. I 2016 var årstemperaturen målt på Svalbard lufthavn 6,5 grader over normalen. Ekstremt sier du? Fram mot år 2200 er det beregnet en økning i gjennomsnittstemperaturen på Svalbard på hele 13 grader, ifølge Meteorologisk institutt.
Den ekstreme oppvarmingen av Arktis rammer ikke bare havisen. Den påvirker også fisken og planktonet. Varmere vann kan drive torsken nordover og i verste tilfelle føre til en slutt på det ikoniske Lofot-fisket. Samtidig fører klimaforurensingen til forsuring av havet. Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. Årsaken er blant annet at kaldt vann kan ta opp mer CO2 enn varmere vann, og at tilførsler av ferskvann fra elver og issmelting svekker havets evne til å nøytralisere forsuringen. Forsuringen kan drepe kaldtvannskoraller og annet liv i havet som er viktig for fisk og skalldyr.
En myte
At klimaendringene ikke rammer Norge, er med andre ord en myte. Tvert i mot kan Norge bli svært hardt rammet. Evnen vår til å produsere mat og fisk kan bli hardt rammet. Samtidig er vi en åpen økonomi som er avhengig av fred og internasjonalt samarbeid. I en verden der ekstremværet legger press på knappe ressurser, kan denne ordenen trues.
Ekstremvær og flom blir vanligere.[5] Likevel er det nesten tabu å linke slike værfenomen til klimakrisen. Politikerne snakker om «vår tids største utfordring», men avisene kan ikke rapportere om et eneste offer. Slik skapes det et stort gap mellom klimakrisen som teori og virkelighet.
Fra journalistikken vet vi at anonyme kilder svekker en saks troverdighet. Det gjør det lettere for leseren å distansere seg fra problemet det rapporteres om. Slik er det også med klimakrisen. I dagens mediedebatt har klimakrisen intet ansikt og ingen ofre. Om vi ikke snart er villige til å se virkningene i øynene, vil den forbli abstrakt og vanskelig å løse.
[1] Hanssen-Bauer m.fl. (2009).
[2] Hanssen-Bauer m.fl. (2009).
[3] Metrologisk institutt (2011).
[4] SSB (28.11.11).
[5] Aaheim, A. et. al (2009), side 93.
Les mer:
- Mediene blåser opp en normal vinter.
- Klimaet truer norsk kultur.
- Aldri vært varmere i Arktis.
- Hurra for elsykkelen.
- Tidenes varmest år ga ekstremvær verden over.