Hurra for elsykkelen

Nå kan du få 10,000 kroner i støtte for å kjøpe transportsykkel med elektrisk motor i Oslo. Løp og kjøp!

I fjor våres var vi en av de heldige familiene som fikk 5000.- kroner i støtte fra byrådet for å kjøpe en slik sykkel. Pengene kom godt med. For med to små barn som skal leveres i barnehage hver dag, falt valget fort på en transportsykkel av høy kvalitet. Med en prislapp på 40,000 er ikke Workcycles noe enhver vil unne seg. Men etter å ha flyttet ut av sentrum, ville alternativet for vår del vært å kjøpe bil. Det slipper vi nå. Elsykkelen fungerer utmerket og jeg bruker elsykkelen til jobb og til barnehage hver dag, sommer som vinter. Så elsykkelpolitikken fungerer altså! I hvert fall på oss.

LIKEVEL MØTER sykkelstøtten sterk kritikk. En av årsakene er at ordningen gjelder alle. Dagbladet fant i fjor ut at også et knippe millionærer hadde mottatt støtte til å kjøpe elsykkel. Jeg var dessverre ikke en av dem. Likevel syns jeg det er en underlig kritikk. Å være mot støtte til elsykkel, fordi støtten er universelt utformet, er som å være mot barnetrygd, fordi også mangemillionærer nyter godt av den. Vi kan godt diskutere om slike ordninger bør være universelle eller ikke, men å bruke det som et generelt argument mot elsykkelstøtte, blir skivebom.

DET VAR I FJOR vår byrådet i Oslo innførte prøveordningen. Målet var å få flere til å sykle framfor å kjøre bil. At tiltaket har virket, er det ingen tvil om. De som mottok støtte til slike sykler i fjor, har i gjennomsnitt redusert bilbruken sin med 16 prosent, viser tall fra Transportøkonomisk institutt. I tillegg har de økt sykkelbruken sin med mellom 12 og 18 km per uke. De reelle tallet kan godt være enda høyere også. For som en av de som mottok støtte, var jeg med på undersøkelsen til TØI. Personlig ville jeg økt bilbruken min med 100 prosent, om jeg ikke hadde fått støtte til elsykkel. Men ettersom jeg ikke hadde bil fra før, framkommer ikke det i dataene til TØI. Undersøkelsen viser bare hvor mye mer jeg (og andre mottakere av elsykkelstøtte) syklet etter å ha fått pengestøtte og hvor mye mindre bil, de som hadde bil fra før, nå kjører.

SYMBOLPOLITIKK, sier kritikerne. Tiltaket koster penger og har ført til små utslippskutt objektivt sett. Men da tas det ikke hensyn til at prøveordningen har vært med på å kickstarte et marked for slike sykler. Flere kjøper elsykler, flere sykler mer og lengre enn før og behovet for sykkelveier øker over hele byen. Hva de langsiktige utslippsreduksjonene blir av en slik politikk, er derfor svært vanskelig å forutse. Men å kalle det symbolpolitikk, er hersketeknikk. Denne type retorikk kommer gjerne fra folk som mener at ethvert klimatiltak her hjemme på berget egentlig ikke har noen effekt. Det er jo der ute i den store verden, i land som Kina, India og USA at klimaproblemet må løses.

DE SAMME som kritiserer denne type gulerotpolitikk, liker gjerne å mene at det ville vært langt mer effektivt å innføre avgifter på forurensing, enn støttetiltak til løsningene. Javel? Som om ikke alle miljøpartiene og miljøvernerne her til lands er for høye CO2-avgifter? Årsaken til at Rødt først foreslo dette tiltaket i Oslo og Miljøpartiet nå gjennomført det, er jo nettopp fordi det har vist seg umulig å få med seg de store partiene på å bruke pisk (innføre store nok miljøavgifter). Så da forsøker de med gulerot da. De store partiene er gjerne mest kritisk til gulerotpolitikken. Men husk at det også er de store partiene som bremser høye avgifter på forurensing. Da blir kritikken mot elsykkelstøtten noe hulere.

PERSONLIG MENER JEG elsykkelstøtten har vært en kanonsuksess. Norge kan nå bli foregangsland for ny sykkelteknologi, slik vi har vært det for elbiler. Gratulerer!

Les mer:

• Elsykkelens ti bud.
• Porsche-forliket dreper el-bilen.
• Er det sant at ingen klimatiltak i Norge monner?
• Bløffer om biodrivstoff.