Hvem sprer tåken i biodrivstoffsaken?

Posted by

NRK rapporterer at vi kjører med palmeolje på tanken, selv om få av oss gjør det.

20 prosent av alt drivstoff som selges her til lands, skal være biodrivstoff. Det har regjeringen bestemt. Det skal erstatte fossilt drivstoff som fører til global oppvarming. Men satsingen møter motstand. Kritikere mener biodrivstoffet ikke er så miljøvennlig. Flere store aviser, med Aftenposten i spissen, har samarbeidet om kritiske artikler. NRK har lagd saker om at biodrivstoffet i Norge kommer fra palmeolje som ødelegger regnskogen. Inntrykket er at biodrivstoffsatsingen er feilslått.

DET PÅGÅR en informasjonskrig om biodrivstoff og det har gjort det lenge. Kritikerne snakker om palmeolje og økte utslipp, mens tilhengerne snakker om drivstoff fra trevirke og reduserte utslipp. Hvem skal vi tro?

For å finne svar må vi gå til kildene. Tilhengerne er kjente: Miljøstiftelsen ZERO og Skogeierforbundet har aldri lagt skjul på hva de mener. Andre opererer ikke like renhårig. En aktør på motsatt side er Norsk Petroleumsinstitutt (NP). De organiserer dem som selger bensin og diesel her til lands og har sterke forbindelser til Statoil. Helt tilbake i 2003 satt samfunnsøkonomen John Magne Skjelvik, med bakgrunn fra NP, og produserte en rapport på oppdrag av finansdepartementet som anbefalte å frata biologisk drivstoff avgiftsfordeler. Forslaget var med på å rive grunnen under all biodrivstoffproduksjon i Norge. Siden den gang har NP, med sterk støtte av ressursøkonomene ved Statistisk Sentralbyrå, drevet en vellykket kampanje mot biodrivstoff. Da de rødgrønne i 2007 foreslo å øke det såkalte omsetningspåbudet for biodrivstoff fra 3 til 7 prosent, mobiliserte NP. Påbudet skulle sikre at en viss mengde drivstoff, var biologisk. Men omsetningspåbudet ble aldri økt. I stedet ble det først barbert fra 7 til 5 prosent, før det ble droppet helt og holdent i januar 2013.

Før det ble skrotet, hadde først Statoil og siden NP lobbymøter med henholdsvis embetsverket i Miljøverndepartementet og daværende miljøvernminister (kilde: postjournalen). De hadde nok møter med andre også. At omsetningspåbudet ble liggende på 3,5 prosent, passet NP bra: «Vi er opptatt av at det biodrivstofftet som selges gir dokumentert klimagevinst og at biodrivstoffet er bærekraftig», uttalte generalsekretær, Inger Lise M. Nøstvik. Argumentasjonen er den samme som i dag. NP og Statoil er ikke mot biodrivstoff, men sprer samtidig forvirring og usikkerhet.

FAGETATER som Miljødirektoratet og Transportøkonomisk institutt er stort sett positive. Det samme er naturforvalterne ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Da Stortinget i 2008 vedtok Klimaforliket ble en gruppe direktorat bedt om å utrede hvordan klimamålene kunne nås. Resultatet ble Klimakur, en 300 sider lang rapport med forslag til tiltak i alle sektorer. Biodrivstoff ble på tvers av fagmiljøene identifisert som avgjørende for å nå klimamålene. I en tiltaksanalyse fra 2007 kom det daværende Klima- og forurensingsdirektoratet fram til samme konklusjoner. Likevel har det tatt ti år å få et bredt omsetningspåbud på plass. I 2009 måtte en splitter ny fabrikk for biodrivstoff legges ned i Fredrikstad, etter at Stoltenberg innførte avgift på slikt drivstoff. Det gjorde de etter flere utredninger initiert av Finansdepartementet og SSB, som viste at det var billigere å redusere klimagassutslipp ved å kjøpe kvoter (sentralt sto daværende ECON analyse). Rådene til fagdirektoratene ble lagt til side, til fordel for rådene fra økonomene. Støtten fikk Stoltenberg fra studiekamerat og samfunnsøkonom Bjart Holtsmark som i flere kronikker kritiserte biodrivstoff (se link). Det har Holtsmark fortsatt med. Der NP og andre oljeinteresser har jobbet i kulissene, har Holtsmark og andre SSB-økonomer tatt ansvar for det offentlige ordskiftet. Da Aftenposten og de andre avishusene denne måneden skulle finne ut om det var fornuftig å øke omsetningspåbudet, ba de Holtsmark om å finne svarene – mannen som i en årrekke har argumentert mot alt biodrivstoff og all biokraft. Dette gir økte utslipp, konkluderte Holtsmark. Svaret var de fikk, var gitt på forhånd. Da NRK skulle finne ut om det var mye palmeolje i norsk biodrivstoff, spurte de Circle K (tidligere Statoil). NRK konkluderte med at «vi nå fyller tanken med biodrivstoff lagd på ren palmeolje».

PÅSTANDEN er upresis. Og både Statoil og NP vet det. Tre av de fire største bensinstasjonskjedene, Circle K, YX og UnoX, bruker ikke palmeoljebasert biodrivstoff. Esso sier de bruke noe, men også annet. Stl bruker blant annet biodrivstoff produsert av avfall fra finsk skogindustri. Palmeolje representerer dermed en liten del av norsk biodrivstoff, ikke en stor del. Likevel fortsetter Cirkle K/ Statoil å spre usikkerhet. Til NRK forteller kommunikasjonsdirektør, Pål Heldaas i Circle K at markedet internasjonalt er fullstendig dominert av palme. Hva som er situasjonen i Norge, sier han ikke noe om. Seinere i uka deltar Heldaas på NRK Debatten, der han latterliggjør både politikerne for rammebetingelsene: ”Det er som om politikerne drikker etanol når de vedtar dem,” sier han. Men opptrappingsplanene var ventet. Også EU øker andelen biodrivstoff. Dessuten er alt biodrivstoff som selges i Norge sertifisert etter EUs bærekraftskriterier. Kriteriene forbyr biodrivstoff som kommer fra regnskogsområder og skal garantere utslippskutt på minst 50 prosent sammenliknet med fossilt drivstoff. Men det sier altså ikke Heldaas et ord om. Er det en glipp? Neppe. Oljebransjen er nøye med omdømmet sitt. Og med til sammen 10 års erfaring fra kommunikasjonsbyråene Gelmuyden.Kiese og Mørland og Johansen, kan vi anta at Heldaas vet nøyaktig hva han sier og ikke sier.

HVILKEN INTERESSE har Statoil av å spre forvirring om biodrivstoff? Det mest åpenbare er at de selger fossilt drivstoff. Men årsaken er mer kompleks. Bensinstasjonkjedene er ikke nødvendigvis mot biodrivstoff. De er også uenige seg i mellom. Men Cirkle K/ Statoil, Esso og og flere av de andre, ønsker fleksibilitet. De vil selv diktere hvor mye og hva slags biodrivstoff de skal bruke når. De vil ikke at politikerne skal blande seg inn med omsetningskrav og bærekraftskriterier. Men det kan de ikke si, for det blir for gjennomsiktig. Dessuten er det uenighet selskapene i mellom. Derfor sprer de forvirring og usikkerhet i stedet. Blant annet ved å snakke om palmeolje.

Vi må huske på at det ikke er miljøorganisasjonene som har tatt initiativ til bio-debatten. De vil helst snakke om tidenes konsesjonsrunde for oljelisenser, på høring fra olje- og energiminister Terje Søviknes. Men det spørsmålet har druknet helt. Petroleumsinteressene i Norge er sterke. Og de har mektige allierte i det samfunnsøkonomiske jerntriangelet: SSB, økonomisk institutt og Finansdepartementet. Lenge har de fått diktere premissene for norsk klimadebatt. Mantraet er klimakvoter framfor påbud og reguleringer.

TRO MEG: Jeg setter pris på at de store mediehusene setter av ressurser på en miljøsak. Det skjer virkelig ikke for ofte. Men når saken er så politisk betent som denne, er det viktig at de holder tungen rett i munnen. Sannsynligvis er ikke biodrivstoffet som selges i Norge av det verste i verden, men heller av det beste.

Kronikken har tidligere stått på trykk i Klassekampen.

Les mer:

 

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s