Klimaendringer truer norsk kultur

Posted by

Det er ikke innvandringen, men tapet av norsk natur som truer norsk kultur.

Kulturdebatten raser igjen. Og denne gangen er det regjeringen som ruller ut de store kanonene: Finans- minister Siv Jensen, kulturminister Linda Hofstad Helleland og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, har alle vært ute og advart mot hvordan innvandring truer norsk kultur. Hofstad Helleland har advart oss i sosiale medier mot å «opptre nøytralt» i møte med andre religioner, Røe Isaksen sier vi må være «bekymret for hvordan høy innvandring kan påvirke norsk kultur», og Jensen sier at «innvandring bidrar til økt ulikhet».

BAKGRUNNEN ER Brochmann-utvalgets rapport, og dens antydning om at det kan skade norsk kultur å ta imot mange flyktninger. Men nøyaktig hva det er ved norsk kultur kritikerne mener flyktningene truer, er det vanskeligere å få tak på. Da Røe Isaksen skulle utdype hvilke sider av norsk kultur han fryktet kunne gå tapt om innvandringen fikk fortsette på et høyt nivå, viste han til «taus kunnskap», eller «kunnskap som vanskelig lar seg fange med ord». Han snakket om normer, tradisjoner og praksiser og viste eksempelvis til hvordan alle nordmenn vet hva det innebærer å delta i julebord, håndhilse på både men og kvinner og feire 17. mai. Hofstad Helleland viste i sitt omstridte Facebook-innlegg til Kvikk Lunsj, brunost, dugnad og det kristne verdigrunnlaget. Da Siv Jensen
for noen år siden ble bedt om å forklare hva det var ved norsk kultur flyktningene truet, svarte hun med runde formuleringer som «vår kulturhistorie, vår identitet og vårt opphav». Partikollega Christian Tybring Gjedde har snakket om «umistelige verdier».  I en debatt på Dagsnytt atten tok han som eksempel fellesskapet vi føler når Norge vinner på ski og under 17. mai. Ikke engang ekspertene i Brochmann-utvalget har klart å komme opp med noen fornuftig definisjon på hva norsk kultur er, og hvordan innvandringen truer den. I stedet henviser de til antydninger om at innvandringen kan skape press på «likestillingen» og «likebehandlingen» her til lands.

La det være klart, jeg er ingen relativist. Jeg mener det finnes klare kjennetegn ved norsk kultur. For det er jo ingen tvil om at det er noe eget med det å være norsk, akkurat som det er noe eget ved å være svensk.Vi vet at det finnes ulike fellestrekk hos ulike nasjoner og folkeslag. Men når vi blir bedt om å definere disse forskjellene, henfaller vi ofte til klisjeer som at tyskere liker pølser, mens franskmenn liker froskelår. Så hva er unikt ved norsk kultur? Når politikere og eksperter sliter med å finne svar, kan det være greit å høre hva folk flest har å si.

cof
Samtiden 2/2017 tar for seg temaet dyr, hva dyrene betyr for oss og hva vi betyr for dem. Det er flere interessante bidragsytere, bl.a Dag Hessen, som skriver om artenes utryddelse, Anine Kierulf, som skriver om da hun som liten pike sanselig opplevde det da en stor elg ble skutt, smakebiter fra Carl Frode Tillers siste roman, Begynnelser, og alltid gode Anja Sletteland som analyserer ulvedebatten med samfunnsgeografiske briller.

DA AFTENPOSTEN i 2013 spurte sine lesere
om hva som var typisk norsk, fikk de noen interessante svar: Et overveldende flertall pekte ikke på 17. mai, likestilling, bunad, eller den kristne kulturarven, men på norsk natur. Nordmenn er «friluftsmennesker» som trives «når vi får gå på tur i skog og mark». Dette var fellestrekket ved oss nordmenn som flest respondenter framhevet. For å underbygge poenget, trakk mange frem skisport, langrenn og andre vinteridretter. Også eventyrene og mytene våre om tusser og troll, mente mange var viktige. Først på 3. plass kom 17. mai og alt vi forbinder med det. Så der politikere og meningsbærere liker å trekke fram bestemte verdier som typisk for norsk kultur, er menig- mann altså mer opptatt av noe så jordnært som naturen, vinteridrett og norske eventyr.

Ved første øyekast virker kanskje slike generaliseringer dumme? Men sannheten
er at også sosialantropologene mener natur spiller en helt avgjørende rolle for hvordan ulike kulturer utvikler seg. Helt siden den amerikanske antropologen Julian Steward utviklet sine teorier om kulturell økologi på midten av 1950-tallet, har disse sammen- hengene vært anerkjent som viktige. I ett av sine hovedverk, The Methodology of Multi­ linear Evolution, skriver Steward, litt forenklet sagt, om hvordan mangfoldet i kulturer kan tilskrives mangfold i naturen (Steward, Julian H. (1955): Theory of Cultural Change: The Methodology of Multilinear Evolution. University of Illinois Press, 1955). Hans metode var å studere de ulike teknologier mennesker brukte for å skaffe seg et levebrød av naturen, for så å se på hvilke mønstre for menneskelig samhandling som var assosiert med denne bruken, for til slutt å vurdere hvor mye
disse mønstrene påvirket andre aspekter ved kulturen.

SAGT PÅ EN MER billedlig og forenklet måte,
så har sesongvariasjonene og steppene i Mongolia vært avgjørende for hvordan folket der utviklet en nomadisk tradisjon med bruk av hester. Denne måten å livnære seg på har igjen påvirket kulturen og identiteten deres. Enda mer forenklet har befolkningen rundt Middelhavet utviklet en matkultur knyttet til vin, ettersom de lever i en temperert sone som lenge har vært egnet for vindyrking. I Norge har vi tradisjonelt ikke hatt noen kultur for vin, siden vi ikke har hatt klima for vindyrking.

Så hvordan har norsk kultur blitt formet av naturen? Riksantikvaren peker på den lange kysten vår som viktig. I generasjoner har nordmenn livnært seg av havet. Kysten knyttet oss sammen til ett rike, handel med tørrfisk forbandt oss med Europa, og fremdeles er fiske og sjøliv helt sentralt i vår kulturarv. Norge betyr «veien mot nord» og veien mot nord gikk langs kysten – med båt. Mytene våre er også henter fra havet, helt fra Tor fikk Midgardsormen på kroken, til Johan Bojer som skrev om den siste viking. Da NRK viste «Hurtigruten minutt for minutt», fikk de seerrekord.

Ved siden av havet og kysten er det kanskje fjellet som har definert oss mest. Høye fjell har skilt bygd fra bygd og skapte et land med uvanlig mange dialekter, bunader og tradi- sjoner. Symboler er viktige for å dyrke fram fellesskap og identitet, og da nasjonalroman- tikken bredte om seg på 1800-tallet, var det naturlig for malere å hente motiver fra fjellet og seterdriften der.Vill natur og snødekte
fjell definerte norsk identitet i motsetning til kongeveldet nede i København. I Brudeferden i Hardanger rager snødekte fjell med vold- somme isbreer mot himmelen over fjorden.

Snø er også viktig for norsk identitet (teksten fortsetter).

Les resten av teksten i Tidsskriftet Samtiden

SE DEBATT PÅ NRK:

Jeg diskuterer klimaendringene og deres virkning på vår kultur med Christian Tybring Gjedde (FrP). Som kjent underkjenner FrP det vitenskapelige grunnlaget for at menneskene påvirker klimaet, men dersom klimaendringene er reelle, erkjenner Gjedde at de vil ha en tragisk effekt på vår og andre lands kultur. Link til NRK Dagsnytt atten.

LES MER:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s