Lagt ut av Trumps uttrekk fra Paris-avtalen er historisk uansvarlig. Ingen andre statsledere må få mulighet til å følge hans eksempel.
La det være klart: Det Donald Trump nå har gjort, med å trekke USA fra Paris-avtalen, er et historisk uansvarlig vedtak som må få konsekvenser. I ytterste innstans setter det hele vår sivilisasjon på spill. Vi lever i en tid hvor internasjonale rettsorden er i ferd med å forvitre. Vi ser det i Syria og vi ser det i Jemen. Trump sin handling er en gestaltning av den streketes rett. Men i klimaspørsmålet vil konsekvensene ramme oss alle. Derfor er det så avgjørende at verden nå står opp mot Trump. Presidentens alenegang stiller verdensfreden i fare.
JEG VAR DER da det skjedde. Helt inn til siste minutt var det usikkert om det ville bli noen klimaavtale i Paris. Statsledere hadde forhandlet i årevis. De hadde opplevd nederlaget i København, de hadde opplevd gleden i Durban. Det hadde vært en årelang tvekamp om makt, prinsipper, rettigheter og penger. Mange av forhandlingslederne hadde vært med fra starten. Så ble det siste plenumsmøtet satt på vent. Frankrikes daværende utenriksminister, og sjefsforhandler, Laurent Fabius visste ikke om han hadde nasjonene med seg. USA protesterte lenge, Russland skapte usikkerhet med forvirrende diplomati, Saudi Arabia meldte seg på rekken av kritikere. Så tok Fabius likevel sjansen og krevde votering: De som trenerte forhandlingene, måtte stiles til ansvar. Der og da var det et sjansespill. Men momentum var skapt. Paris-avtalen var et faktum.
ATMOSFÆREN etter vedtaket var merkelig, nesten avventende. Klemmene mellom Fabius, Christiana Figueres og president François Hollande virker klossete og påtatte. Men i timene som fulgte begynte betydningen å synke inn hos delegater og sivilsamfunn. I gangen så jeg Kinas sjefsforhandler Xi Jinping få en spontan klem av en europeisk toppdiplomat. Gjennom tolkene sine utvekslet de udiplomatiske gratulasjoner. Christiana Figueres, lederen for FNs klimasekretariat som gjennom seks år hadde vært med på alle oppturer og nedturer siden København, var nesten på gråten. I ettertid har avtalen veiet inn som avgjørende i styrerom både hos politikere og næringslivstopper. Paris-avtalen har vist vei.
LA DET VÆRE KLART: Denne avtalen er ikke mulig å ”si opp.” For i motsetning til Kyoto-avtalen, utformet som en rigid kvotehandelsavtale, med skarp byrdefordeling mellom ulike land, er Paris-avtalen en folkets klimaavtale. Med sine overordnede krav og målsettinger, er den en fellesforpliktelse mellom verdens folk om at klimaet og jorden skal reddes. Den kan i prinsippet ikke sies opp eller reforhandles. Derfor virker også Trump sine ord så håpløst imbicile. Paris-avtalen var en ”take it or leave it-avtale.” Vi får ingen annen avtale enn denne.
MEN DE STORE ENDRINGENE i verden skjer alltid på flere plan. De utvikles blant mennesker som sloss for noe, bredt og på tvers av landegrensene, som igjen påvirker næringsliv og politikere og hvor de store pengene kanaliseres. Til slutt er det toppolitikerne som legger føringer og kan være med å vise vei. De kan framskynde utviklingen, eller forsinke den. Men de kan sjeldent stoppe den. Utviklingen innen fornybar energi er en utvikling Trump ikke kan stoppe. Prisene på sol og vind er nå så lave at de konkurrerer med kull. De siste tariffene i India viste at energi fra solen var 18 prosent lavere enn prisene for kullbasert elektrisitet. Konsekvensen er at India har kansellert enorme kullkraftplaner tilsvarende 14 Gigawatt med energi, like mye energi som produseres fra kull i hele Storbritannia. Samtidig er elektriske biler i ferd med å bli konkurransedyktige i flere land og Financial Times sier kull vil bli konkurrert ut. Reduserte kostnader for fornybar energi gir håp, men skal vi nå viktige klimamål, må politikerne være med oss.
TRUMPS TOTALE egoistiske og uansvarlige handling må få konsekvenser. Vi kan ikke ha et verdenssamfunn der statsledere vender ryggen til det globale samfunnet. For hele FN-systemet er basert på at statene slutter opp om avtaler seg i mellom. Trumps alenegang setter derfor verdensfreden i fare. Selv om mange utviklingstrekk nå er positive, er vi fortsatt langt, langt unna å løse klimakrisen. Klarer vi ikke kutte ut fossil energi, og redusere verdens klimagassutslipp med 100 prosent, i løpet av de neste 60-70 år, er vi i alvorlig fare. Da kan den globale gjennomsnittstemperaturen akselerere med 3-4 grader i løpet av neste århundre. Det er en utfordring vi ikke vet om sivilisasjonen kan bære. Hvilke konsekvenser vil det ha for infrastruktur, levemuligheter, vann og matforsyning, for dyre- og plantelivet? Vi er inne i en positiv trend nå. Men klimakampen vil få nye tilbakeslag og da er spørsmålet hvilke folk som vil stå opp for internasjonal rettferdighet og hvem som vil følge Trumps eksempel. La oss love oss at det ikke skal bli lett for andre å følge ham.
Les mer:
Erik Martiniussen 