Bakterienes julekalender (7. des.): Bakterier som reduserer stress!

En solid dose Lactobacillus rhamnosus kan faktisk gjøre deg mindre stresset.

Bak dagens luke finner du bildet av et glass med syrnet yoghurt. For i dag skal det handle om våre venne melkesyrebakteriene, spesielt Lactobacillus rhamnosus og Lactobacillus reuteri. Milliarder av melkesyrebakterier er til stede i tarmfloraen til friske mennesker. Men hva gjør de der?

For noen år siden forsøkte en irsk forskerteam å finne ut av det: John Cryan, en farmasøyt tilknyttet Universitetet i Cork, har sammen med flere kolleger påvist at melkesyrebakterier i magen kan påvirke signalstoffer som påvirker humøret i hjernen. I et nå kjent eksperiment, ga Cryan og hans kolleger for noen år siden melkesyrebakterier av typen L. rhamnosus til en gruppe mus. Forskerne gjennomførte deretter en rekke stresstester av dyrene, sammen med bakteriefrie dyr som ikke hadde fått tilført melkesyrebakterier. I et av eksperimentene ble dyrene eksempelvis sluppet inn i en labyrint: Eksperimenter viste at de dyrene som hadde blitt tilført bakterien L. rhamnosus, kom seg gjennom labyrinten dobbelt så ofte som de bakteriefrie musene, noe som tilsier at de var mindre stresset. De var smartere! I et tilsvarende forsøk ble musene sluppet ut på dypt vann. Igjen opptrådte musene som hadde fått tilført L. rhamnosus rolig og avslappet og svømte til land, mens flere av de bakteriefrie musene fikk panikk og nærmest druknet. Ifølge forskerne var effekten av melkesyrebakteriene like sterk som antideprisiva. Lactobakteriene ser ut til å påvirke distribusjonen av aminosyrer (GABA) i hjernen, et stoff som demper stress.

I vår vestlige kultur dyrker vi hjernen, ikke magen. Det er hjernen som er stjernen. Men mer og mer forskning viser at magen kanskje ikke er så dum som vi har trodd: Magen er knyttet til de sentrale delene av hjernen vår via vagusnerven. Denne nervetråden som også kalles den tiende hjernenerven, sender kontinuerlig signaler fra hjernen til magen – men vel så viktig: fra magen til hjernen. Alle vet man kan få dårlig mage av å være stresset eller ulykkelig. Færre vet at signalene også går andre veien.

80 prosent av kroppens immunceller bor i lymfekjertlene i magen og i nærheten av tarmen. Ny forskning tilsier at disse faktisk kommuniserer med bakteriene i tarmen. Bakteriene har epigenetisk effekt på immuncellene og påvirker hvilke gener som er slått av og på i de hvite blodlegemene. Slik synes tarmfloraen å ha indirekte effekt på immunforsvarets funksjonsevne gjennom såkalt crosstalk, måten immunceller og bakterier ”snakker sammen” på. Tilførsel av en annen melkesyrebakterie, Lactobacillus reuteri, har slik vist seg å redusere sjansen for å utvikle allergier. Bakteriefrie mus som mangler disse bakteriene i tarmen viser sterke tegn på allergiske reaksjoner, mens tilførsel av Lactobacillus reuteri demper allergiene. I tillegg til å være allergidempende produserer den en del antimikrobielle syrer og etanoler som dreper andre skadelige bakterier. Den fungerer som et naturlig antibiotikum!

Lactobacillus reuteri er utbret både hos dyr og mennesker og spedbarn får den i seg med morsmelken. Likevel er andelen synkende i den vestlige befolkningen. Men det fins måter å tilføre flere av dem, blant annet gjennom yoghurt, BioQ, Biola, og andre syrnede melkeprodukter. Så nesten gang du tenker at hjernen er stjernen: ikke glem dine venner Lactobacillus rhamnosus og Lactobacillus reuteri og alt de gjør for deg.

I morgen: Ny luke.