Lagt ut av Hvordan oppsto livet på jorden? I går kunne du lese om de metallspisende bakteriene og hvordan de oppsto rundt hydrotermale skorsteiner for over 4 milliarder år siden.
De var antakelig det første livet på jorden og fra disse bakteriene har siden alt annet liv oppstått. Men de metallspisende bakteriene levde i et miljø som er svært forskjellig fra vårt: Atmosfæren besto av hydrogen, metan og ammoniakk og seinere antakelig vanndamp, nitrogen og karbondioksid. Den tunge atmosfæren skapte høye temperaturer og høyt trykk.
Det livet vi kjenner i dag kunne aldri ha oppstått under disse forholdene. Så hva skjedde? Hvordan kunne denne tunge nitrogenholdige suppa blir til den livgivende, blå og vakre oksygenatmosfæren vi har i dag? Hvem la grunnlaget for flercellet liv?Svaret er som du nå kanskje har forstått – bakteriene.
I litteraturen kalles det The Great Oxidation Event (GOE). Den startet for 2,4 milliarder år siden og var forårsaket av bakterier som hadde begynt med fotosyntese. Dette var blant annet blågrønnbakteriene, også kalt cyanobakterier.Blågrønnbakteriene ble flere og flere og overtok store leveområder, de pustet inn karbondioksid og ut oksygen, og gradvis skapte de den atmosfæren vi har i dag. I ur-atmosfæren var det kanskje bare 1 prosent oksygen.
De første bakteriene levde derfor anaerobt. For dem var oksygen å regne som gift. Et annet navn på GOE er derfor oksygenkatastrofen, da den enorme miljøendringen drepte store mengder av det anaerobe bakterielivet som levde før blågrønnalgene. Slik var bakteriene med på å transformere atmosfæren fullstendig, og siden legge grunnlaget for flercellet liv.
Før geologene begynte å lete etter sporfossiler i jaspis, slik jeg fortalte om i går, var fossiler av såkalte stromatolitter, flytende tepper av blågrønnbakterier, det eldste sporet av liv man hadde funnet. I disse mattene levde cyanobakteriene i et stort fellesskap også med annet liv. Det var cyanobakterier, alger og annet som levde sammen i et samfunn. Disse mattene fantes i alle verdenshavene men sank siden ned på havbunnen når de døde og trakk slik med seg karbonet ned i dypet.
Blågrønnbakteriene lever faktisk i beste velgående den dag i dag og finnes naturlig i jord, luft og vann. Men når næringsforholdene er spesielt gode, som på sommeren, kan det bli en oppblomstring i små innsjøer, der blågrønnbakteriene danner et grønt belegg på vannet. Østensjøvannet i Oslo er et slikt sted. På sensommeren hender det ofte at man får store oppblomstringer av blågrønnalger i dette næringsrike vannet. Da dannes grønne strimer av bakterier i fantastiske mønstre utover hele vannet. Stikker du hånden ned i denne bakteriesuppa, blir hånda snart grønn av bakteriene. Likevel er det sjelden de klarer å danne stromatolitter, store matter i havet slik de gjorde for milliarder av år siden. Men i Shark Bay i Australia finnes fortsatt levende stromatolitter.
Ny luke i morgen.
Erik Martiniussen 