Lagt ut av Har du glemt å kjøpe julekalender? Fortvil ikke. Hver morgen fram mot jul tilbyr jeg et ørlite gløtt inn i bakterienes hemmelige verden. Bak hver luke finner du en liten historie om våre venner bakteriene. I dag skal det handle om den norske mikrobiologen Jostein Goksøyr.
Aldri hørt om han sier du? Du er ikke alene. Goksøyr er dessverre ikke allment kjent, men bidro med banebrytende forskning om hvordan livet på jorden utviklet seg, fra bakterier til dyr og mennesker. Dette er den tredje delen i vår lille historie om livets opphav.Lenge eksisterte det bare bakterier her på jorden. Som vi så i luken 8. desember, var det først metallspisende bakterier, før det etter en milliard år utviklet seg bakterier med fotosyntese. De skapte atmosfæren vår (luken 9. desember). Men de var nå en gang fortsatt ”bare” bakterier. Enda fantas ingen planter, dyr, sopper eller annet flercellet liv. Så hvor kom flercellet liv fra?
Siden 1800-tallet har biologer visst at alle levende ting er lagd av celler: små poser med levende materiale som kommer i forskjellige former og størrelser. Bakterier er såkalte prokaryote celler, mens celler i dyr og planter og sopp er eukaryote. Det ville med andre ord ikke eksistert planter, dyr og mennesker på jorden uten eukaryote celler.
Det som kjennetegner de eukaryote cellene, er at de i motsetning til bakteriene har cellekjerne og et eget lite kraftverk, kalt mitokondrie. Det fascinerende er at eukaryote celler sannsynligvis oppsto som en symbiose mellom to bakterier. Tesen er at mitokondrien er restene etter en prokaryot celle, altså en bakterie! Og det er her den eminente Goksøyr kommer inn. For det var han som først foreslo denne tesen i en artikkel i Nature allerede i 1967. Siden har undersøkelser vist at både mitokondrier, som inngår i menneskeceller, og kloroplaster, som driver fotosyntese i planter, har trekk som gjør det sannsynlig at de stammer fra bakterier. Den rådende oppfatning før Goksøyr var at det hadde skjedd en gradvis utvikling av eukaryote celler gjennom en slags evolusjon. Men Goksøyr mente to eller flere bakterier like gjerne kunne ha smeltet sammen innenfor samme cellemembran, og at de hadde blitt tvunget inn i en symbiose, slik at de ble en eukaryot celle. Andre forskere framsatte siden samme hypotese uavhengig av Goksøyr, og i dag er teorien allment akseptert. Samarbeidet mellom de to bakteriene viste seg å være fordelaktig, og siden kunne de eukaryote cellene dele seg og bli flere.
Kort fortalt betyr det at alle celler i mennesker, dyr og planter har oppstått som et resultat av samarbeidet mellom flere bakterier. Egentlig ganske utrolig: Hele grunnlaget for at dyr og mennesker i det hele tatt finnes, er altså bakteriene som mange mennesker anser som sine verste fiender. Det er bakteriene som har skapt oss!
Bakteriene har vært på jorden i 4 milliarder år, mens vi mennesker har vært her i knappe 200 000 år. Bakteriene har med andre ord eksistert på jorden 21 tusen ganger lenger enn menneskene, i den grad slike regnestykker gir mening. Kanskje burde vi være litt mer ydmyke overfor dem?I 2013 fikk Jostein Goksøyr for øvrig oppkalt en bakterie etter seg: Bythopirellula goksoyri, funnet i dyphavet i Arktis.
I morgen, ny luke. Da skal det handle om bakterienes mangfold.
Erik Martiniussen 