Lagt ut av Visste du at antibiotika kommer rett fra naturen? Det er altså ikke syntetiske legemidler, men legemidler hentet fra naturen selv. I går kunne du lese om hvordan det aller første antibiotikumet, penicillin, faktisk blir produsert av en muggsopp kalt penselskimmer. Et annet viktig antibiotikum, erytromcyn, er funnet på jungelgulvet i Borneo.
Etter at penicillin var oppdaget var forskerne interessert i å finne flere antibiotikum, spesielt mot tuberkulose som penicillin ikke virket mot. Ved inngangen til 1950-tallet var tuberkulose fortsatt en fryktet sykdom både i Europa og USA. I USA alene tok tuberkulose fortsatt 60 000 liv i året.
Etter at penicillin var kommet i produksjon begynte den amerikanske biokjemikeren og jordforskeren Selman Waksman å interessere seg for om bakterier, ikke bare sopp, kunne produsere antibiotika. Allerede i 1940 hadde han og Boyd Woodruff isolert et aktivt stoff, actinomycin,fra en jordbakterie. Stoffet var ekstremt dødelig for både grampositive og gramnegative bakterier, og også for tuberkulosebakterien (mycobakterium tuberkulosis). Men dessverre var actinomycin også farlig for andre celler og dermed svært giftig. Funnet satte likevel Waksman på sporet av en viktig oppdagelse. For om sporsopper i jord kunne produsere antibiotika, så kunne kanskje også jordbakterier gjøre det samme?
Waksmann og hans team satte i gang et omfattende lete-, og undersøkelsesprogram, og i 1943 fant en av hans forskningsassistenter, mikrobiologen Albert Schatz, en ny jordbakterie, streptomycin, en slektning av aktinobakterieriene, som virket lovende. Også denne produserte et antibakterielt stoff som var effektivt mot tuberkulosebakterier. Streptomycin har vi omtalt tidligere her i bakterienes julekalender. Det er nemlig en av jordbakteriene som lager geosmin, den deilige lukten man kjenner etter et kraftig regnskyll (lukten av regn 6. des.).
Og denne gangen var ikke stoffet giftig for mennesker. Sammen med Schatz fortsatt Waksman utviklingen av streptomycin, og med penicillin på vei ut i markedet var farmasiindustrien i USA ivrig etter å utvikle enda en supermedisin. Streptomycin ble slik den aller første medisinen mot tuberkulose, og kom i kommersiell produksjon i 1946, noe Waksman siden skulle få en nobelpris for.
Årene fra 1945 til 1965 kalles gjerne antibiotikaens gullalder, og kjennetegnes av et kappløp farmasiselskapene imellom for å finne ny antibiotika.
Bristol-Myers, nå Bristol-Myers Squibb, sendte i 1951 ut en ferdig frankert konvolutt til alle som mottok selskapets årsrapport. Sammen med et eget notat ble aksjonærene bedt om å sende inn små jordprøver til selskapet, slik at man kunne søke etter flere antibiotika. Farmasiselskapet Eli Lilly fikk til en samarbeidsavtale med en gruppe misjonærer, som gjorde at misjonærene fikk med seg vattpinner og testrør når de dro til land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Slik håpet Eli Lilly å få inn eksotiske prøver som inneholdt lovende antibiotika. Pfizer rekrutterte oppdagelsesreisende og utenlandske korrespondenter for å sende dem jordprøver. Mange av disse søkene ga enda flere antibiotika, som er viktige den dag i dag. Fra Filippinene fikk man erytromcyn, fra jungelgulvet i Borneo fikk man vankomycin, og fra foten av Ararat-fjellet daptomycin.[1]
Årene med antibiotikaresistens var enda langt unna.
[1] Informasjonen om hvordan farmasiselskapene jaktet ny antibiotika er hentet fra The Atlantic (juli/august 2017).
Erik Martiniussen 