Lagt ut av Hver morgen fram mot jul tilbyr jeg et ørlite gløtt inn i bakterienes hemmelige verden. Vi er alle barn av bakteriene, likevel lærer vi knapt noe om dem i skolen.
Bak dagens luke finner du bildet av en liten plante og en rot som strekker seg ned i jorden. For visste du at planter og bakterier samarbeider på en svært sinnrik måte? Mange planter lever faktisk i symbiose med bakteriene og skaper egne rom inne i røttene der bakteriene kan formere og kose seg. Til gjengjeld produsere bakteriene nitrogen som planten trenger for å vokse!
Har du non gang forsøt å dra opp en rot fra jorda, kanskje en gammel ripsbusk, eller stikkelsbærbusk for eksempel? Har du merket hvor fantastisk hardt den sitter fast i jorden og for en sterk lukt av jord som kommer når du river den opp? Det er ikke rart, for det du river opp av jorden sammen med røttene er en milliardby av bakterier, sopper og mikroorganismer.
Rundt plantenes røtter lever det tett i tett med bakterier. Dette enorme mikrobesamfunnet, som lever sammen med plantens røtter, kaller vi rhizosfæren.
– 40 prosent av karbonet plantene lager, kommer ut av røttene og går ut i jorden. Slik tiltrekker de seg bakterier, forteller professor Matt Hutchings ved Universitetet i East Anglia i boken Krigen mot bakteriene.
– Bakteriene gror mot rotutløpene, de finner røttene, og på en eller annen måte er det noen bakterier som koloniserer røttene, mens andre ikke kan. Slik endre planten opp med masse gode bakterier rundt røttene, slik vår tarm er full av masse gode bakterier, forklarer Hutchings.
Det var en tyske vitenskapsmannen Lorentz Hiltner som først tok i bruk begrepet rizipheren. Undersøkelser viser at det lever 2000 ganger så mange bakterier per gram jord rundt plantenes røtter, som det gjør utenfor den definerte rhizosfæren. Hiltner fant dessuten at det også finnes bakterier som lever inne i røttene på mange planer, nesten som i vår tarm, og at disse bakteriene forsyner planten med nitrogen.
Her hjemme i Norge lever flere aktinobakterier i slik symbiose med ulike planter. Et eksempel er slekten Frankia som lever i symbiose med oretrær. Et annet eksempel er Rhizobium som lever i symbiose med belgvekster. Disse bakteriene er så gode til å produsere nitrogen at det gjerne blir litt nitrogen til overs for andre planter ogås. Derfor brukes gjerne belgvekster som del av vekselsbruket i økologisk landbruk.
Ved Max Planck-instituttet i Köln drives det molekylærbiologisk forskning for å forbedre konvensjonelle dyrkningsmetoder ved hjelp av bakterier. De har funnet sammenhenger mellom plantenes immunforsvar og deres samarbeid med streptomycinbakterier. Forskerne mener bakteriene kan brukes som plantevernmiddel, gjødsel, og som veksthormon for matplanter.
Så neste gang du river opp den stygge busken i hagen, kan du skjenke en tanke til det yrende økosystemet der nede i jorda som lever sammen med den.
Ny luke i morgen.
Erik Martiniussen 