Bakterienes julekalender (18. des.): Virus som dreper bakterier

Lagt ut av

1,6 millioner mennesker har så langt mistet livet i den pågående korona-pandemien. COVID-19 forårsakes som kjent av et virus, ikke en bakterie. Mange tenker på virus og bakterier nesten er det samme, men det er de altså ikke. Å sammenlikne virus med bakterier er som å sammenlikne en Tesla med en trehjulssykkel: De ligner ikke en gang.

Virus er langt mindre enn bakterier og har ingen evne til å reprodusere seg selv. Egentlig er de en slags levende døde, helt avhengig av en vertscelle for å kunne formere seg. Så virus og bakterier er ikke særlig like. Derimot fins det likhetstrekk mellom bakterie og mennesker. Og et av likhetstrekkene er at vi begge angripes av virus. For slik vi mennesker kan bli ofre for virusepidemier, kan bakterier det også. Og det skjer hele tiden. Det fins nemlig et uendelig antall virus som angriper bakterier. Disse bakterievirusene kaller vi bakteriofager, og de fins overalt rundt oss.

Det som kjennetegner en bakteriofag er at den bare kan infisere bakterieceller, men ikke eukaryote celler som dyr og planter består av. Dette har gjort at de har blitt brukt for å behandle bakterieinfeksjoner i mennesker. Si at du har en sårskade å armen, og en masse bakterier som formerer seg i såret. Da kan du sprøyte på bakteriofager på såret, bakteriofagene vi langripe bakteriene og drepe dem, og såret vil gro.

Dette er det mange eksempler på at er gjort. Og kunnskapen om bakteriofager er faktisk eldre enn kunnskapen om antibiotika. Allerede på 1920-talelt kom bakteriofager i bruk som medisin i Europa, og da penicillin kom i produksjon i USA og Vest-Europa etter krigen fortsatte man å produsere bakteriofagisk medisin i det tidligere Sovjetunionen. Senteret for produksjon av bakteriofagisk medisin lå i Tiblisi i dagens Georgia. Dette senteret har jeg besøkt og her har de fortsatt bevart en bank med hundrevis av ulike bakteriofager, virus til å behandle ulike bakterieinfeksjoner. For en bakteriofag spiller det ingen rolle om bakterien den angriper er resistent mot penicillin eller annen antibiotika. Bakteriofagen skiller altså ikke mellom resistente bakterier og bakterier som ikke er resistente. Den dreper dem begge.

Etter hvert som vi har fått mer og mer antibiotikaresistens i USA og Europa har interessen for såkalte fagterapi, medisinsk behandling med bakteriofager, derfor fått en renessanse. Dette skriver jeg selvfølgelig om i boken min, der jeg også forteller om mitt besøkt til Georgia og intervjuer forskere som har begynt å behandle pasienter med bakteriofager i USA. Det såkalte George Eliava-institutett i Georgia fins den dag i dag og jeg har også skrevet en reportasje her i fra for Dagens Næringsliv. Denne reportasjen kan lastes ned her (pdf).

Så i en tid hvor vi alle forbanner slemme virus, tenkt på at det også fins snille virus som vi kan bruke til å drepe slemme bakterier. Mikrobiologien er full av overraskelser.

Les mer:

17. des. Bakterier som vekstfremmer.

16. des. Naturens medisin

15. des. Medisinen som reddet D-dagen

14. des. John Snow og Spøkelseskartet

13. des. Bakterien som gjør deg glad.

11. des. Om bakterienes utrolige mangfold.

10. des. Slektskapet mellom menneskenes celler og bakteriene

9. des. Bakteriene som skapte atmosfæren

8. des. Livets opphav

7. des. Bakterien som reduserer stress.

6. des. Lukten av regn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s