Lagt ut av 
(Foto: Erik martiniussen).
Kyoto-avtalen videreføres til 2020, og industrialiserte land har akseptert et historisk ansvar for klimaskader i fattige land.
En videreføring av Kyoto-avtalen ble vedtatt i Doha lørdag kveld.
Avtalen innebærer at en gruppe land med EU, Norge, Sveits og Australia i spisen, skal kutte sine utslipp med til sammen 18 prosent innen 2020.
Norge forpliktelse er å kutte 30 prosent av sine klimagassutslipp innen 2020, med utgangspunkt i 1990.
– Dette er en viktig avtale, som kutter utslipp, uttaler miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Han var fornøyd med å ha fått Kyoto-2 på plass. Mindre fornøyd var han med at man ikke fikk på plass en opptrappingsplan for å fylle det grønne klimafondet med penger. USA motsatte seg en tidsplan for dette.
– Vi skulle ha kommet lenger på klimafinansiering, sier Solhjell.
Russland og Ukraina stjal uforholdsmessig mye tid av konferansens siste dag, med å kreve å beholde et stort antall overskuddskvoter (såkalte AAUeer) inn i den nye Kyoto-perioden.
Til sammen sitter Østeuropeiske land på nesten 7 milliarder slike kvoter.
Kravet skapte hodebry, all den tid u-landene krevde kvotene slettet. Kompromisset ble en ordning der landene som er med i Kyoto2 forpliktet seg til ikke å bruke slike overskuddskvoter.
Landene ble også enige om en historisk avtale knyttet til skadeerstatning for klimaendringer. USA motsatte seg lenge en avtale på dette punkt [Les mer om det her], men måtte til slutt bøye seg for flertallet.
FNs klimasekretariat i Bonn skal nå utrede hvordan slike ordninger kan organiseres og hvilke klimaskader det internasjonale samfunnet har ansvar for. En institusjon med ansvar for klimaskader skal på plass på neste klimakonferanse i 2013.
Det er også enighet om at industriland skal melde inn planer for å øke sine utslippsambisjoner innen 30. april 2014.
– Mangel på politisk vilje
Fram mot 2015 skal landene forhandle om en ny universell klimaavtale som skal omfatte alle verdens land. Arbeidet med denne avtalen vil ikke bli lett, advarte leder for FNs klimasekretariat Christiana Figueres etter at klimamøtet var over i Doha.
– Utfordringene med den nye avtalen blir store, sa hun.
– Den må sikre rettferdighet, men den å også svare på utfordringen fra vitenskapen. En avtale som skal gjøre begge disse tingene vil bli kompleks. Utslippene må nå toppen i 2020, og reduseres veldig raskt etter det. Jo lengre landene venter, jo dyrere blir det å gjøre noe, sa Figueres. For å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, trenges det mer politisk vilje, understreket hun.
– Vi har teknologi og vi har pengene som skal til for å gjøre det mulig å holde oss innenfor 2 garder. Det er en beskjed som er gitt mange ganger gjennom ulike vitenskapelige rapporter de siste månedene. De viser at vi øker utslippene, vinduet mot 2 grader er i ferd med å lukkes. Men vi har mulighetene og vi har teknologien, sa hun.
Les mer om resultatene fra klimakonferansen i Doha i mandagens utgave av Klassekampen.
Les mer om Cop18:
USA blokkerer historisk prosess i Doha
Erik Martiniussen 