Kamp om kullkraft i Polen

Posted by

Polen bygger mer kullkraft. Planene truer EUs klimamål.

Det er som om det går et støt gjennom rekken av vogner når toget stanser. Det er tungt lastet med brunkull hentet opp fra dype gruver på grensen til Slovakia og Tsjekkia. Nå er kullet på vei til sitt endelikt. En mann i gul arbeidsvest vinker toget videre. Sakte men sikkert ruller vogn etter vogn inn gjennom portene på Siekierki kravtverket i Warszawa.

– For tretti år siden arbeidet alle som bor her på dette kraftverket. Slik er det ikke lenger, sier Martyna Przybylinski. Den unge kvinnen har vokst opp i skyggen av kullkraftverket. En gang jobbet faren hennes der inne. Det gjør han ikke lenger. Siekierki har effektivisert og produserer mer kraft enn noen gang før. Nesten en halv million polakker kan nyte godt av strømmen fra kraftverket. Men sammen med den økende kraftproduksjonen øker også utslippene av klimagassen CO2. 3 millioner tonn CO2 strømmer ut av pipene over kraftverket hvert år. Det er tre ganger så mye som de årlige utslippene fra Ekkofiskfeltet i Nordsjøen.

– Jeg er ikke bekymret for uslippene, sier Martyna. Vi har andre problemer som er viktigere for oss, sier hun.

Klimaendringene kommer

Kullkraftverket Siekierki utenfor Warszawa slipper ut 3 millioner tonn CO2 i året.
Kullkraftverket Siekierki utenfor Warszawa slipper ut 3 millioner tonn CO2 i året.
(Foto: Erik Martiniussen)

Noen kilometer nord for kraftverket sitter verdens miljøvernministre og forhandler. Det er en av de siste dagene på FNs klimatoppmøte i Warszawa (COP19), og amper stemning i salen. På talerstolen står Jiko Fatafehi Luveni fra Fiji med tårer i øynene.

– Jeg ber dere. Mitt land er i ferd med å synke i havet. Vi oppfordrer på det sterkeste industrialiserte land til å vise lederskap sier hun.

Klimaforhandlingene er inne i en avgjørende fase. Etter det katastrofale nederlaget i København, var forhandlingene i ferd med å spore helt av. Mange snakket om at FN var feil forum. Oppgaven burde overlates til G8 eller et annet forum av mektige ledere, mente enkelte.

Fire år seinere humper FN-forhandlingene videre. Den nye dødlinja er Paris 2015. Innen da skal landene ha blitt enige om en ny, internasjonal klimaavtale som skal omfatte alle verdens land. Men konfliktene er store. Mange u-land mener de allerede kjenner konsekvensen av klimaendringene på kroppen. I Nepal smelter isbreene og i Bangladesh trenger saltvannet inn over jordbruksarealene. På Filippinene mistet 5000 mennesker livet som følge av tyfonen Hainan.

– Menneskeskapte klimagassutslipp var med på å forårsake den, sa FNs generalsekretær Ban ki-Moon på en presssekonferanse i Warszawa. Han er ikke i tvil om at menneskeskapte utslipp er i ferd med å forandre klimaet.

Og i framtiden vil vi få flere slike sterke tyfoner rapporterer FNs klimapanel (IPCC). Spørsmålet er hvem som skal betale for skadene. Om årsaken til ekstremværet er menneskeskapte utslipp, blir det urettferdig om Filippinene, Bangladesh og andre som først rammes også skal være de første til å betale.

Vil ha «ren» kullkraft

– Nesten alle som bor her får subsidiert kraft fra Siekierki, sier Claudio Ascani. Han arbeider som postbud og har levert post til husene omkring kraftverket i tre års tid.

– Det er underlig at det ikke er kommet snø enda. Det er varmere enn det pleide å være. Jeg tror det skyldes kullkraften, sier han.

I Warszawa virker likevel problemene på Filippinene og i Bangladesh langt unna. 90 prosent av elektrisitetsforsyningen og 90 prosent av varmen i landet produseres ved å brenne kull. Mer enn 100.000 mennesker arbeider med å hente fram kull fra landets kullgruver. Og kullproduksjonen øker.

– Polen er blitt EUs skitne mann, sier Julia Michalak i den Brussel baserte klimaorganisasjonen Climate Action Network.

Julia Michalak mener Polen blokkerer EUs klimapolitikk.
Julia Michalak mener Polen blokkerer EUs klimapolitikk.

Tre ganger har Polen blokkert forslag i Ministerrådet om å skjerpe EUs klimapolitikk. Det startet i mars 2011. Da vakte det stor oppsikt da Polen som eneste land la ned veto mot å innføre nye energieffektiviseringskrav fra EU. I juni samme år la Polen ned veto igjen. Denne gangen mot et forslag om å innføre delmål, på veien mot EUs langsiktige klimamål om å kutte utslippene sine med mer enn 80 prosent innen 2050.

– I disse sakene har Polen stått helt alene, sier Michalak. Det er uvanlig.

– Det har alltid blitt ansett som kontroversielt av et land å legge ned veto i Ministerrådet. Derfor søker de fleste land støtte fra andre medlemsland, før de går inn for et veto. Men i disse sakene har ikke Polen klart å få noe støtte, sier hun.

Så, i juni 2013, lå det forslag på bordet i Ministerrådet om å skjerpe EU sine klimamål fram mot 2030. Alle medlemslandene var forslaget, unntatt Polen. Polen la ned veto igjen.

Polen ved et veiskille

Den nye, steile tonen fra Warszawa har fått observatører og politikere til å stille seg spørsmål om hva som er i ferd med å skje i Polen. Og det som skjer er en total omlegging av energipolitikken.

For i 2010 innføret EU nye utslippskrav til medlemslandenes kraftverk. Utslipp av forurensende nitrogenoksider (NOX) og svoveldioksid (SO2) skulle reduseres. Ingen av disse gassene er klimagasser, men gasser som blant annet fører til sur nedbør.

Som følge av dette direktivet må Polen stenge en lang rekke av sine eldste kullkraftverk.

– Det som står på spill her er både EUs klimaambisjoner og framtiden til Polens energisektor, sier Kuba Gogolowaki, energirådgiver i Bankwatch network, en organisasjons os gir miljøpolitiske råd til investeringsbankene i Europa. Han anslår kostnadene for å restrukturere sektoren til mellom 50 og 90 milliarder euro.

– Polen står ved et veiskille, sier Michalak. Spørsmålene er hva pengene skal investeres i?

Kullindustrien i Polen er ikke i tvil. De vil at myndighetene skal investere i ny «ren» kullkraft. Under klimatoppmøtet i Warszawa gjorde de sitt for å påvirke. På veggene i konferansesalen hang reklameplakater for noen av de største kullkraftselskapene. Og mens klimaforhandlingene pågikk arrangerte Verdens kullorganisasjon (WCA) et eget toppmøte i Warszawa der lederen for FNs klimasekretariat, Christiana Figueres var en av hovedtalerne.

– Det eksisterer et usunt, tett forhold mellom toppolitikerne i Polen og industritoppene i de store kull- og energiselskapene, sier Julia Michalak.

Samtidig som Polens miljøvernminister ledet FNs klimatoppmøtet, var visestatsminister og finansminister Janusz Piechociński, vert for den store kullkonferansen. Der var han med å jobbe fram det såkalte Warszawa Communiquéet, en uttalelse som fastslo at «energieffektive» kullkraftverk kunne løse klimakrisen. Et av kravene i communiqueet er at verdens utviklingsbanker burde øke finansieringen til «rene» kullkraftverk.

– Glem togradersmålet

90 prosent av elektrisiteten i Polen kommer fra kullkraft (Foto: Erik Martiniussen).
90 prosent av elektrisiteten i Polen kommer fra kullkraft (Foto: Erik Martiniussen).

– Fortsetter vi å bygge ut kull i samme tempo som i dag, kan vi bare glemme togradersmålet, sier Bert Metz. Han er klimaforsker, og var i sin tid en av hovedforfatterne bak IPCCs tredje og fjerde statusrapport. Han mener de er veldig lite rom for å bygge nye kullkraftverk.

– To tredjedeler av all olje, kull og gass som er oppdaget må bli liggende i bakken om vi skal nå togradersmålet. Da sier det seg selv at det er velig lite orm for å bygge ut mer kullkraft, sier han til Morgenbladet.

– Selv de aller reneste kullkraftverkene slipper ut 750 gram CO2 per produserte kilowattime strøm. Til sammenlikning er utslippene fra vindkraft og solkraft på mellom 10 og 50 gram CO2 per kilowattime, sier Metz. Sammen med et tjuetalls andre vitenskapsfolk har han utstedt en erklæring om at Warszawa communiqueet er feil. I erklæringen er det trykket grafer fra Det internasjonale energibyrået (IEA) som viser hvordan energimiksen i verden må endre seg om CO2-utslippene skal gå ned. Kullet er levnet svært liten plass.

Likevel er det kullobyen den polske regjeringen lytter til. Polens største kullgruveselskap, Kompania Węglowa, er statseid og styres av den tidligere vise-finansministeren i Polen, Mirosław Kugiel. Selskapet han leder bryter årlig ut 50 millioner tonn med kull fra polske gruver, og hadde i fjor nettoinntekter på 25 milliarder kroner. Det er fortsatt penger å tjene på kull.

Lover nye kullkraftverk

Polen har noen av Europas største kullgruver. Mye av kullet brennes i Polens mange kullkraftverk (Foto: Erik Martiniussen)
Polen har noen av Europas største kullgruver. Mye av kullet brennes i Polens mange kullkraftverk.
(Foto: Erik Martiniussen)

Og polske politikere og foretningsfolk vil ha mer av det. Sammen har de etablert lobbyorganisasjonen Central European Energy Partners (CEEP). Hovedbudskapet til denne organisasjonen er at de tidligere østblokklandene ikke kan klare seg uten kullkraft. Det er en påstand mange er uenig i. Nye meningsmålinger publisert i polske aviser viser at 73 prosent av befolkningen ønsker å vri landets investeringer vekk fra kull og over til fornybar energi.

– Det er oppløftende tall, men politikerne velger heller å gi penger til kullobbyen, sier Michalak. Nylig bestemte det polske utenriksdepartementet seg for å gi millioner av Euro i statsstøtte til CEEP, lobbygruppen der også statens egne energiselskaper er med.

I enkelte sakser griper polske myndigheter også direkte inn i kraftselskapenes beslutninger.

Denne uken falt aksjene til Polska Grupa Energetyczna (PGE) kraftig, da direktøren for selskapet, Krzysztof Kilian, valgte å trekke seg. Ifølge Financial Times var bakgrunnen for avgangen var dårlig skjult maktkamp mellom Kilian og Polens president Donald Tusk.

Kilian hadde lenge vært god venn med Tusk, men brøt med ham da Tusk presset på for at PGE skulle investere 3,5 milliarder zloty (6,8 milliarder kroner) i et nytt, gigantisk kullkraftverk på 1,8 GW, sør i Polen.

Nord i Polen er det industrialisten og rikmannen Jan Kulczyk som planlegger å bygge kullkraft. Her planlegger et av selskapene hans, Elektrownia Pólnoc Ltd., å bygge et av Europas største kullkraftverk, Północ. Ifølge Bankwatch Network vil utslippene fra det nye kraftveker bli på mer en 10 millioner tonn CO2 i året.

Fra Siekierki kraftverket i Warszawa velter røyken ut. Toget med de mange kullvognene har snirklet seg inn forbi portene, og dørene er stengt. PGE, som eier kraftverket, vil ikke slippe oss inn på området.

Beskjeden fra presserådgiver Emilia Cieniuch er klar:

– Dessverre, på grunn av sikkerhetstiltakene I forbindelse med klimakonferansen, er det ikke mulig for oss å arrangere noe mote med deg, eller gi deg tilgang til våre kraftverk.

UNDERSAK:

Ny deadline i september

Veien mot en ny klimaavtale er lang og kronglete. En av de store utfordringene er å få land til å melde inn nye klimamål for perioden etter 2020. EUs klimakommissær Connie Hedegaard mener ambisjonene må på plass i løpet av neste år.

– Paris er seks år etter København toppmøtet. Det er ingen unnskyldning for ikke å være klar nå. Alle må gjøre hjemmearbeidet sitt. Vi må bli enige om en tidsplan for når landene skal melde inn sine ambisjoner, sa hun på en pressekonferanse i Warszawa.

I September nesten år har FNs generalsekretær Ban Ki-moon invitert verdens stasledere til New York for å diskutere klima. Mange forventer nå at dette møtet kan bli arenaen der de nye ambisjonene skal legges fram.

– Vi kan ikke få en tom avtale i 2015, seir Hedegaard.

– Vi må ha ekte forpliktelser. Vi må lære av fortiden. Derfor må vi ha landenes ambisjoner på plass i løpet av neste år, slik at vi kan vurdere dem og de samlet sett fører oss langt nok på veien mot å løse klimaproblemet, sier hun.

En redigert versjon av denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Morgenbladet.

Interessert i klimapolitikk?

Bestill gjerne min bok Drivhuseffekten – klimapolitikken som forsvant, på forlaget Manifest.

Les mer: 

– Dette kranglet de om på COP19

Norge kjøper flere klimakvoter

– CDM fungerer ikke

Norge kjøper klimakvoter for miliarder i Kina

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s