Kan Norge kjøpe seg helt fri?

Posted by

Flere framstående samfunnsøkonomer har den siste tiden tatt til orde for at Norge bør kjøpe millioner av klimakvoter fra EU for så å slette kvotene. Det vil være et effektivt klimatiltak, mener de. Men er det det?

Det startet med samfunnsøkonom Anders Skonhoft fra NTNU. I en stor kronikk i Klassekampen den 19. mars, tok Skonhoft til orde for at Norge heller burde kjøpe kvoter fra EU og slette disse, enn å pålegge oljebransjen å kutte utslipp offshore. Det var mer effektiv klimapolitikk, mente Skonhoft.

Det fortsatte i Dagens Næringsliv den 1. april. Der brukte samfunnsøkonomene Katinka Kristine Holtsmark og Kristoffer Midttømme samme argumentasjon mot utbygging av fornybar kraft i Norge (Se link). De mente det ville være bedre om staten brukte milliarder av offentlig kroner på å kjøpe klimakvoter i EU, framfor at privatpersoner subsidierte fornybar energi i Norge gjennom strømregningen (slik grønne sertifikat fungerer i dag).

DET ER TO interessante sider ved denne argumentasjonen: Ut i fra et argument om at det har liten effekt og er veldig dyrt, argumenterer de tre økonomene mot mange klimatiltak i Norge. Skonhoft er eksempelvis mot elektrifisering av Utsira, mot at det bygges ut mer fornybar energi i Norge, og mot at staten legger til rette for elbiler her til lands. Holtsmark har på sin side argumentert sterkt mot bruk av bioenergi i Norge. Kjøp av klimakvoter er det eneste klimatiltaket de tre later til å ha tro på.

For det andre framstiller de tre økonomene det som både billig og langt enklere å kutte europeiske klimagassutslipp ved å kjøpe klimakvoter fra EU og slette disse. Logikken er enkel. EU har et gitt antall klimakvoter tilgjengelig. Gjennomfører du utslippskutt innenfor kvotepliktig sektor i Norge, vil utslippene/ kvotene vi sparer i Norge bare bli brukt et annet sted. Netto klimaeffekt av slike tiltak = null, mener Skonhoft. Framfor å gjøre slike ”meningsløse” tiltak her hjemme, bør staten Norge påta seg å kjøpe ut millioner av EU-kvoter for å slette dem. Bare slik kan vi redusere den totale mengden kvoter og slik den totale mengden tillate utslipp i EU.

Det er ikke noe i veien med det teoretiske rasjonale bak forslaget. Problemet er at teorien ikke er forankret i virkeligheten. For Skonhoft og de andre økonomene som foreslår offenltige innkjøp av EU kvoter har åpenbart ikke forstått hvor dyp krisen er i EUs kvotemarked. For overskuddet av klimakvoter i EU er ikke i millionklassen, det er i milliardklassen. EU Kommisjonen selv har beregnet at de fram mot 2020 vil ha milliarder av overskuddskvoter tilgjengelig. Overskuddet er så stort at kvotene knapt er etterspurt. Selv om Norge skulle gå inn å kjøpe 50 millioner kvoter og slette disse, slik Skonhoft foreslår, vil det sannsynligvis ha svært liten effekt (om noen) på kvotepris og utslipp i EU.

SLIK SITUASJONEN ER, er EUs kvotemarkedet i realisten dødt. Det er ingen etterspørsel etter det store overskuddet av klimakvoter. Skal markedet igjen begynne å fungere, må EU slette, ikke millioner av kvoter, men milliarder av kvoter. Det kan bare gjennomføres ved at EU-landene blir enige seg imellom om å stramme inn kvotemarkedet kraftig. Inntil det skjer, kanskje etter 2020, gir det liten mening om Norges skulle brukt milliarder av statlige kroner på kvotekjøp, slik de tre økonomene foreslår. Det er riktig at utslippskutt i Norge, i likhet med kutt i Sverige og Danmark, vil kunne bidra til et enda større overskudd av klimakvoter i EU. Men så lenge disse kvotene knapt er etterspurt, vil ikke våre utslippskutt nødvendigvis ”tyte ut” noe annet sted om vi gjennomfører kutt i Norge. Et vel så realistisk scenario, er at det vil gjøre det enklere for EU-landene på sikt å bli enige om å stramme inn kvotemarkedet.

Dette har våre naboland tatt konsekvensen av. Sverige og Danmark kutter nå egne utslipp i alle sektorer, uten at det ikke-fungerende kvotemarkedet i EU blir brukt som unnskyldning for ikke å gjøre noe hjemme. Skal Norge nå sine klimamål, er vi tvunget til å gjøre det samme. Det er mye som kan gjøres. Staten kan innføre høyere teknologikrav, det kan forhandles med industrien om frivillige utslippskutt, eller det kan innføres reguleringer og pålegg om kutt. Slike tiltak er nødvendige om vi skal omstille industri og energi i klimavennlige retning. I neste instans vil slike tiltak, når de gjennomføres i flere land samtidig, også gjøre det enklere for EU-politikerne å sette seg høyere klimamål og på sikt stramme inn kvotemarkedet.

DET ER ET PARADOKS at økonomene, som selv regner seg som eksperter på klimakvotemarkedet, ikke ser ut til å forstå denne dynamikken (mellom politikk og økonomi). Kvotemarkedet er ikke statisk, uavhengig av hva som skjer i politikken.

Et annet paradoks er at de tre kvotekjøptilhengerne later til å tro at Norge ikke trenger å gjøre noe på hjemmebane. Skonhoft, Holtsmark og Midttømme ser ut til å tro at det internasjonale klimaregimet er lagt opp slik at rike land som Norge kan kjøpe seg fri fra alle forpliktelser på eget territorium, så lenge de kjøper limakvoter. Slik forholder virkeligheten seg ikke. For selv om EU har oppfylt sine Kyoto-forpliktelser, har ikke Norge gjort det. Norge skal i henhold til Kyoto-avtalen kutte sine utslipp med 30 prosent innen 2020. Mer enn halvparten av kuttet må i henhold til avtalen tas hjemme. Når Skonhoft, Holtsmark og Midttømme argumentere for at Norge heller bør kjøpe kvoter enn å gjøre noe hjemme, ser de derfor bort fra disse forpliktelsene. De tre økonomene ser også bort i fra at et bredt flertall på Stortinget mener enda mer, to tredjedeler av klimaforpliktelsen, skal tas hjemme. De tre økonomenes vei til klimakutt vil derfor ikke bare bryte internasjonal rett, og sette Norge i klimapolitisk vanry, det vil også bryte med den politikk som alle partier på Stortinget (unntatt FrP) er enige om.

SKONHOFT, HOLTSMARK og Midttømme må gjerne mene at det ikke er økonomisk rasjonelt å kutte utslippene offshore, eller at det ikke er fornuftig å bygge ut mer fornybar kraft i Norge. Men skal de bli tatt på alvor i den klimapolitiske debatten, må de da komme opp med andre klimatiltak de mener er mer fornuftig å gjøre her til lands. Å påstå at Norge kan kjøpe seg fri helt og holdent ved hjelp av kvoter, er å kaste blår i øynene på folk.

Les mer:

Er det ingen klimatiltak som monner?

Dramatisk vekst i sol og vind

– Kamp om kullkraft i Polen

Ny klimapolitikk kan skape ny industri

– Klimapsykologi og annen suppekoking

 

 

 

 

 

 

4 comments

  1. Veldig bra!
    God påske!
    markus

    Fra: Eriks klimablogg [mailto:comment-reply@wordpress.com]
    Sendt: 14. april 2014 09:39
    Til: Markus Steen
    Emne: [Nytt innlegg] Kan Norge kjøpe seg helt fri?

    Erik M posted: «Flere framstående samfunnsøkonomer har den siste tiden tatt til orde for at Norge bør kjøpe millioner av klimakvoter fra EU for så å slette kvotene. Det vil være et effektivt klimatiltak, mener de. Men er det det? Det startet med samfunnsøkonom Anders»

  2. Hei og takk for opplysende artikkel. Jeg var på et møte for en tid siden hvor faktisk også Jørgen Randers anbefalte å «redusere» utslipp ved flyreiser ved å kjøpe kvoter fra Kliff som vel er EU-kvoter. Selv kjøper jeg MyClimate som vel er et litt annerledes prosjekt. Hva er ditt syn på dette?

  3. Hei Ola,

    Og takk for hyggelig tilbakemelding. Spørsmålet du stiller er litt komplisert å svare på. Etter hva jeg vet er klimakvotene som MyClimate tilbyr hentet fra den såkalte grønne utviklingsmekanismen, såkalte CDM-kvoter. Pengene man betaler for slike kvoter går til ulike klima- og utviklingstiltak i fattige land, noe som i utgangspunktet er bra.
    Jeg mener likevel at det er en del utfordringer knyttet til CDM-kjøp. Først og fremst handler det om at man avskriver utslipp i rike land, ved heller å kutte utslipp i land som allerede har veldig lave utslipp. MyClimate selger eksempelvis klimakvoter generert av fattige bønder på Madagaskar, et land der hver innbygger årlig slipper ut en tidel av de klimagassene hver nordmann slipper ut. At jeg skal rettferdiggjøre mine flyreiser på denne måten, syns jeg er litt betenkelig. Du må gjerne kjøpe kvoter av MyClimate, men om du er interessert i å redusere ditt eget karbonavtrykk mener jeg det er bedre å fly mindre.
    Et annet problem med CDM, slik systemet er organisert i dag, er at det selges klimakvoter fra mange prosjekt som ikke trenger inntekt fra klimakvotesalg for å bli realisert. Det betyr at klimakvotesalget ikke utløser nye kutt, ut over det som ville skjedd i et business as usual scenario. Så lenge kvotene bare selges til vanlige folk, som ønsker å gi et bidrag til en miljøvennlig energiutvikling i Sør, er ikke dette så veldig farlig. Verre er det om kvotene blir brukt av industriselskaper og stater i Nord, som argument for å utsette strukturelle omstillingstiltak her hjemme. Om du lesere boken min ”Drivhuseffekten – klimapolitikken som forsvant,” vil du se at dette dessverre er tilfelle med en god del av de klimakvotene Norge har gått til innkjøp av i henhold til Kyoto-avtalen.
    For øvrig har Klif/ Miljødirektoratet sluttet å selge klimakvoter til privatpersoner. Mer om det her: http://co2.klif.no/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s