Lagt ut av På under ti år er Kina blitt størst i verden på vindkraft. 250.000 mennesker arbeider i kinesisk vindindustrien. Eksperter mener Norge kan lære av Kina.
I en stor verkstedshall utenfor Beijing er et trettitals arbeidere i sving med å bygge strømomformere.
– Vi produserer 4000 slike i året, forteller Shu Yun Suang (27). I bakgrunnen durer skrutrekkere og sveiseapparat. Shu er en av 8000 ansatte hos Goldwind i Beijing. Alle har på seg rent nytt arbeidstøy. Støvet har knapt rukket å legge seg i den splitter nye fabrikken.
– Det har vært store endringer her siden jeg begynte for tre år siden, sier han.
– Den gang produserte vi i et lite lokale som vi leide fra et annet selskap. Nå har vi egen fabrikk.
På mindre enn 10 år har Kinesisk vindindustri blitt størst i verden. To av verdens tre største turbinprodusenter er i dag kinesiske. Bare kinesiske Sinovel og danske Vestas er i dag større enn Goldwind, som jeg besøkte i Beijing.
Bak suksessen ligger en voldsom vekst i hjemmemarkedet. Per 1. januar 2013 har industrigiganten i øst installert mer enn 70.000 Megawatt (MW) vindkraft. Kraftkapasiteten i kinesisk vindkraft er dermed tre ganger så stor som verdens største vannkraftverk, Tre kløfter dammen, for øvrig også den kinesisk.
Billig arbeidskraft og rikelig tilgang på kapital, er en del av resepten. Men kinesiske myndighetene har også lagt økonomisk til rette for vindkraft.
I Beijing møtte jeg Megan Tang, fra den kinesiske fornybarorganisasjonen CREIA.
– Vindkraft sees på som et nytt økonomisk vekstområde. Derfor er det prioritert fra regjeringens side, fortalte hun. Hun har fult utviklingen gjennom mange år, og peker på innføringen av en ny fornybarlov i 2006, som avgjørende.
– Fornybarloven fra 2006 var helt avgjørende.
– Den loven var en milepæl. Da økte vindkraften voldsomt og ble doblet for hvert år som gikk, sa hun.
I Kina har myndighetene virkelig lagt til rette for vindkraft. I tillegg til å ha innført en egen lov som fremmer fornybar energi, er det innført en såkalt innmatingstariff, som gjør det lønnsomt å selge elektrisitet fra vindkraft. Kraftselskapene får på den måten mer betalt for å selge strøm fra vind, enn å selge strøm fra kull. I Norge har vi i stedet innført en teknologinøytral ordning, kalt grønne sertifikat. Denne støtteordningen differensierer ikke mellom ulike teknologier, og gjør det mer lønnsomt å bygge ut småkraft (vannkraft) enn vindkraft.
Les hele saken i Teknisk Ukeblad
Enormt potensial: En IEA rapport viser at det kan realiseres 1000 GW vindkraft i Kina, innen 2050. [Se link]
Les mer:
Tyskland satser på fornybar energi
Økonomer stanser norsk vindkraft
Slik kan klimapolitikken skape nye arbeidsplasser
Erik Martiniussen 