Lagt ut av Tidligere har jeg skrevet om antibiotikaens gullalder her i bakterienes julekalender. Det var i perioden 1945 til 1965 da farmasiselskapene drev kappløp om å finne ny antibiotika. Men når oppsto den første resistensen?
Resistens mot penicillin G, som var et første penicillinet som kom i bruk, oppsto nesten umiddelbart. Innen 1960 var mer enn 80 prosent av alle infeksjoner forårsaket av gule stafylokokker (S. aureus) i Storbritannia forårsaket av en stamme som var resistent.[1] Men i 1959 hadde farmasiselskapet Beecham Group (i dag GlaxoSmithKline) utviklet et nytt beta-lakta-antibiotikum, kalt methicillin (også kalt celbenin).
Methicillin var et såkalt andregenerasjons penicillin som drepte resistente bakterier. Men i oktober 1960 gjorde en ung professor i Colindale i Nordvest-London et oppsiktsvekkende funn. Tre bakterieprøver fra et sykehus i Guildford, en liten by sør for London, var resistente mot methicillin. Dette var merkelig, for preparat var enda ikke kommet i kommersiell bruk. I tillegg til methicillin var de tre prøvene resistente mot første generasjons penicillin, tetrasyklin og streptomycin. Det var det første funnet av multiresistente gule stafylokokker (MRSA).
I dag tar MRSA tusenvis av liv over hele verden hvert år. I mange europeiske land rapporteres det om at mellom 25 og 50 prosent av alle isolerte S. aureus stammer er MRSA. I USA alene forårsaker bakterien mer enn 70 000 infeksjoner i året og 9 000 dødsfall.[2] Til sammenlikning krever HIV/aids årlig 6700 liv i USA. Også i Norge skaper MRSA problemer. I 2016 ble nyfødt intensivavdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge stengt etter at tre spedbarn, en pårørende og tre ansatte hadde blitt smittet av MRSA.
MRSA-bakterier bærer på et enzym som kan gjøre dem resistente mot en hel klasse med antibiotika som vi kaller betalaktamer. Fram til ganske nylig antok man at MRSA ble utviklet som bakterienes respons på den økte bruken av methicillin og andre nye former for betalaktam-antibiotika. Men som det ble påpekt allerede da funnet først ble gjort i 1960, så fantes resistens mot methicillin allerede før det nye antibiotikumet i det hele tatt var tatt i bruk.
Ny gensekvensering viser at disse enzyene oppstå like etter krigen og at de dermed har utviklet seg etter bruk av vanlig penicillin (penicillin G). Dette var et svært oppsiktsvekkende fordi det viser at man ikke trengte å bruke bredspektret antibiotika for å skape MRSA. [3] Mange har lenge trodd at man må utsette bakteriene for bredspektret, sterk antibiotika for at de skal kunne utvikle sterke resistensegenskaper. Men funnet til forskerne ved St. Andrews-universitetet i Skottland, som gjorde sekvenseringen, viser noe annet: Selv de første formene for penicillin var tilstrekkelig til at gule stafylokokker tilegnet seg genet som i dag gjør dem resistente mot nesten all antibiotika legevitenskapen kan stille opp med. Superbakteriene utviklet seg altså før bredspektret antibiotika kom bruk. Siden har bruken av bredspektret antibiotika bidratt til å dyrke fram og selektere mer MRSA, på bekostning av stafylokokker som var følsomme for betalaktam-antibiotika.
[1] Lobanovska, M., og Pilla, G. (2017).
[2] Linman (2017).
[3] Harkins, C.P., Pichon B., Doumith, M., et al. (2017).
LES MER:
20. des. Boken min kåret til en av årets beste bøker i tre norske aviser.
19. des. Slik blir bakteriene resistente.
11. des. Om bakterienes utrolige mangfold.
10. des. Slektskapet mellom menneskenes celler og bakteriene
9. des. Bakteriene som skapte atmosfæren
8. des. Livets opphav
7. des. Bakterien som reduserer stress.
6. des. Lukten av regn
Erik Martiniussen 